og franskmennene slår en død hest med sine ødeleggende vindmøller
transition er ikke en moralsk historie, men en forvandling av urealistiske proporsjoner…
Bare 3% av verdens primærenergi kommer fra det «økologiske svindelteateret» (gass og sol), men det er 0% i Afrika og 9% i Europa. I vårt tilfelle har «overgangen» blitt fullført med mindre enn 10%, og det har nesten drept oss…. Det er en lang vei til SANDRINE ROUSSEAUs himmel (medlem av det franske parlamentet).
Publisert 31. desember 2025 av pgibertie
Dokumentarfilm og sannhet
@DocuVerite
En av årets viktigste energinyheter gikk nesten ubemerket hen.
Mer enn 86 % av verdens primærenergi kommer fortsatt fra olje, gass og kull... Dette tallet er resultatet av en metodeendring i den offisielle Statistical Review of World Energy.
Og det nye er at det endelig synliggjør det som tidligere var skjult…
Fornybar energi fikk i mange år en spesielt gunstig statistisk behandling. I verdens energibalanser ble den såkalte fossilekvivalentmetoden brukt.
Prinsippet var enkelt: En kilowattime produsert av vind- eller solkraft ble regnet som om den erstattet en kilowattime fossilkraft, medregnet konverteringstapene som ville ha oppstått i et kull- eller gasskraftverk.
På papiret «veide» fornybar energi derfor tyngre i primærenergien enn den gjorde i den fysiske virkeligheten.
I 2025 bestemte derfor Energiinstituttet seg for å ta i bruk en tilnærming i tråd med FNs og Eurostats standarder: metoden med fysisk energiinnhold. Fra nå av vil bare den faktisk produserte energien telles, uten kunstig inflasjon.
Og konsekvensene er umiddelbare: Før revisjonen sto fornybar energi for rundt 8 % av verdens primærenergi. Etter revisjonen faller andelen til rundt 5,5 %. Kjernekraften holder seg stabil på rundt 4-5 %. Fossilt brensel øker mekanisk fra ca. 82 % til nesten 87 % av totalen.
Det er ikke det at fornybar energi produserer mindre enn tidligere. Det er bare det at de frem til nå har blitt regnet med mer enn de faktisk har produsert. Denne metodologiske endringen er viktig fordi den endrer selve forståelsen av energiomstillingen.
For det første setter det en stopper for illusjonen om substitusjon.
Ja, fornybar energi vokser raskt. Men de kommer i tillegg til et fossilt drivstoffsystem som fortsatt er dominerende. Verden befinner seg i en dynamikk av energitilførsel, men er fortsatt langt fra noen erstatning/substitusjon.
For det andre minner den oss om en fysisk sannhet som ofte glemmes: Primærenergi er ikke en politisk fortelling, men en materialstrøm. Man avkarboniserer ikke et system ved å endre fargen på grafene, men ved å faktisk redusere det absolutte forbruket av fossilt brensel.
Her må vi gjenta det åpenbare, som den offentlige debatten gjør sitt ytterste for å fjerne med beundringsverdig konsekvens: Elektrisitet er ikke energi, det er bare en minoritetsform av den. På verdensbasis utgjør den knapt en femtedel av det endelige energiforbruket.
En av de mest effektive intellektuelle manipulasjonene i overgangen har vært å fremstille elektrisitet som energi i seg selv, og dermed viske ut det problematiske begrepet primærenergi. Denne utakknemlige mengden er en påminnelse om at det ikke er gratis å produsere elektrisitet, at det innebærer oppstrøms strømmer, tap og omforminger, og at man ikke kan fostre en sivilisasjon med slagord…
Ved bevisst å blande sammen elektrisitetsandeler og energiandeler, på samme måte som vi blander sammen kranen og kilden, har vi skapt en god, gammel kollektiv illusjon: den om en rask omstilling, selv om den underliggende strukturen i verdens energisystem fortsatt er massivt fossilbasert. Så mens vi feirer rekorder for grønn strømproduksjon, unnlater vi å spesifisere hva de egentlig erstatter, og fremfor alt hva de ikke erstatter.
Denne metodiske korreksjonen gjør det også lettere å forstå omfanget av den innsatsen som fortsatt er nødvendig. Etter tretti år med klimapolitikk er nesten ni av ti energienheter fortsatt fossile. Dette tallet er urovekkende fordi det strider mot en påstått fortelling. Den om en omstilling som i stor grad allerede er i gang, nesten irreversibel, og der alt som gjenstår er å «akselerere».
Denne nye metodikken viser at fornybar energi og kjernekraft har gjort det mulig å unngå betydelige utslipp, men at de ennå ikke har endret den grunnleggende strukturen i det globale energisystemet.
Det er nettopp derfor denne informasjonen er så viktig. Fordi den tvinger oss til å bevege oss bort fra slagord og over til den fysiske virkeligheten. Fordi den minner oss på at overgangen ikke er en moralsk historie, men en transformasjon i urealistisk stor skala…
For i energisektoren som ellers er det å nekte å se på nåtiden som den er, den beste måten å gjøre fremtiden mer kostbar, mer konfliktfylt og mer brutal enn forventet.
https://energyinst.org/statistical-review
