En ny firefelts motorvei som skjærer gjennom titusenvis av dekar med vernet regnskog i Amazonas, bygges i forbindelse med klimatoppmøtet COP30 i den brasilianske byen Belém.
Kilde: BBC, Ione Wells
Målet er å lette trafikken til byen, som vil være vertskap for mer enn 50 000 mennesker – inkludert verdens ledere – på konferansen i november.
Delstatsregjeringen fremhever motorveiens «bærekraftige» egenskaper, men en del lokalbefolkning og naturvernere er rasende over miljøkonsekvensene.
Amazonas spiller en viktig rolle når det gjelder å absorbere karbon for verden og sørge for biologisk mangfold, og mange mener at denne avskogingen strider mot selve formålet med et klimatoppmøte.
Langs den delvis utbygde veien ruver frodig regnskog på hver side – et minne om hva som en gang var der. Tømmerstokker ligger stablet høyt i det ryddede området som strekker seg mer enn 13 km gjennom regnskogen inn til Belém.
Gravemaskiner og maskiner graver seg gjennom skogbunnen og asfalterer over våtmark for å legge veien som skal skjære gjennom et vernet område.

Claudio Verequete bor omtrent 200 meter fra der veien skal gå. Tidligere tjente han penger på å høste açaí-bær fra trærne som en gang sto der.
«Alt ble ødelagt», sier han og gestikulerer mot lysningen.
«Avlingen vår er allerede redusert. Vi har ikke lenger den inntekten vi trenger for å forsørge familien vår.»
Han sier at han ikke har mottatt noen kompensasjon fra delstatsmyndighetene, og at han for tiden lever på sparepenger.
Han er bekymret for at byggingen av denne veien vil føre til mer avskoging i fremtiden, nå som området er mer tilgjengelig for bedrifter.
«Vi frykter at noen en dag skal komme hit og si: ‘Her er litt penger. Vi trenger dette området for å bygge en bensinstasjon eller et lager. Og så må vi dra herfra.
«Vi er født og oppvokst her i lokalsamfunnet. Hvor skal vi dra?»

Samfunnet hans vil ikke ha noen forbindelse til veien, siden det er murer på begge sider.
«For oss som bor langs motorveien, vil det ikke være noen fordeler. Det vil være fordeler for lastebilene som passerer. Hvis noen blir syke og må til Belém sentrum, vil vi ikke kunne bruke den.»
Veien etterlater to frakoblede områder med vernet skog. Forskerne er bekymret for at den vil fragmentere økosystemet og forstyrre dyrelivets bevegelsesmuligheter.
Prof. Silvia Sardinha er veterinær og forsker ved universitetets dyresykehus, som har utsikt over området der den nye motorveien skal bygges.
Hun og teamet hennes rehabiliterer ville dyr med skader, hovedsakelig forårsaket av mennesker eller kjøretøy.

Når de er helbredet, slipper de dem ut i naturen igjen – noe hun sier blir vanskeligere hvis det ligger en motorvei rett utenfor døren deres.
«Fra det øyeblikket avskogingen skjer, oppstår det et tap.
«Vi kommer til å miste et område der vi kan slippe disse dyrene ut i naturen igjen, i det naturlige miljøet til disse artene», sier hun.
«Landdyr vil ikke lenger kunne krysse over til den andre siden, noe som vil redusere områdene der de kan leve og formere seg.»
Den brasilianske presidenten og miljøministeren sier at dette blir et historisk toppmøte fordi det er «et COP i Amazonas, ikke et COP om Amazonas».
Presidenten sier at møtet vil gi en mulighet til å fokusere på behovene i Amazonas, vise skogen til verden og presentere hva de føderale myndighetene har gjort for å beskytte den.
Men professor Sardinha sier at selv om disse samtalene vil finne sted «på et svært høyt nivå, blant forretningsfolk og myndighetspersoner», blir de som bor i Amazonas «ikke hørt».

Delstatsregjeringen i Pará hadde lansert ideen om denne motorveien, kjent som Avenida Liberdade, så tidlig som i 2012, men den hadde gjentatte ganger blitt skrinlagt på grunn av miljøhensyn.
Nå har en rekke infrastrukturprosjekter blitt gjenopplivet eller godkjent for å forberede byen på COP-toppmøtet.
Adler Silveira, delstatsregjeringens infrastrukturminister, listet opp denne motorveien som ett av 30 prosjekter som pågår i byen for å «forberede» og «modernisere» den, slik at «vi kan etterlate oss en arv til befolkningen og, enda viktigere, betjene folk til COP30 på best mulig måte».
Til BBC sa han at det var en «bærekraftig motorvei» og et «viktig mobilitetstiltak».
Han la til at det vil bli faunapassasjer der dyr kan passere, sykkelfelt og solcellebelysning. Det skal også bygges nye hoteller, og havnen skal bygges om slik at cruiseskip kan legge til kai der for å ta imot ekstra mange besøkende.
Brasils føderale regjering investerer mer enn 81 millioner dollar (62 millioner pund) for å utvide flyplassens kapasitet fra «syv til 14 millioner passasjerer». En ny bypark på 500 000 kvadratmeter, Parque da Cidade, er under oppføring. Den vil inneholde grøntområder, restauranter, et idrettsanlegg og andre fasiliteter som publikum kan bruke etterpå.

Noen av bedriftseierne på byens store utendørsmarked Ver-o-peso er enige i at denne utviklingen vil gi byen nye muligheter.
«Byen som helhet er i ferd med å bli bedre, den blir reparert, og det kommer mange folk til fra andre steder. Det betyr at jeg kan selge mer og tjene mer», sier Dalci Cardoso da Silva, som driver en bod med skinnsko.
Han sier at dette er nødvendig fordi Belém var «vakker, velholdt og velstelt» da han var ung, men at den siden har blitt «forlatt» og «forsømt» med «liten interesse fra den herskende klassen».
João Alexandre Trindade da Silva, som selger urtemedisiner fra Amazonas på markedet, erkjenner at alt byggearbeid kan skape problemer, men han mente at den fremtidige effekten ville være verdt det.
«Vi håper at diskusjonene ikke bare blir på papiret, men at de blir til reelle handlinger. Og at tiltakene, beslutningene som tas, virkelig blir satt ut i livet, slik at planeten kan puste litt bedre, slik at befolkningen i fremtiden vil få litt renere luft.»
Det håper også verdens ledere som velger å delta på COP30-toppmøtet.
Det stilles stadig større spørsmålstegn ved om det å fly tusenvis av dem over hele verden, og infrastrukturen som kreves for å huse dem, undergraver saken.