Neste år skal EU begynne å diskutere et nytt regelverk for såvarer. Kritikerne frykter imidlertid at dette prosjektet vil bety kroken på døra for mange småbruk og sette mangfoldet i landbruket i fare. De beskriver det også som en byråkratisk hodepine som er uoverkommelig for småbruk.
Publisert av Brujitafr 29. desember 2025
Uansett om det dreier seg om korn, grønnsaker eller frukt, har de alle én ting til felles: De vokser fra frø. Uten frø ville livet på jorden vært umulig. Selv for menneskers kjøttkonsum er frø avgjørende, fordi husdyr også spiser planter.
Det finnes et enormt mangfold av kornsorter, men forbrukerne er sjelden klar over dette i det daglige. Hvetemel i poser på 500 eller 1000 gram, ris som regel pakket i gjennomsiktige beholdere av samme størrelse, mais i bokser, på kolber eller i poser: Alle disse produktene er allerede bearbeidet og tilgjengelige i supermarkedshyllene. Bak dette tilsynelatende enkle sortimentet skjuler det seg imidlertid en mye mer kompleks historie: historien om frø, dyrking og distribusjon.
Salg av frø i 2024: 75 milliarder dollar
Hvete er den viktigste kornavlingen, og dyrkes på rundt 222 millioner hektar på verdensbasis – hovedsakelig i Europa, Nord-Amerika og Asia. I 2023 var Russland den ledende produsenten, med rundt 91 millioner tonn, hvorav 75 % ble dyrket i den europeiske delen av landet.
Innenfor EU leder Frankrike an med nesten 36 millioner tonn høstet fra nesten 6 millioner hektar, etterfulgt av Ukraina med 21,6 millioner tonn fra 4,6 millioner hektar. Tyskland høstet 21,5 millioner tonn fra 2,9 millioner hektar.
På verdensbasis ble det høstet rundt 799 millioner tonn hvete i 2023, noe som er litt mindre enn 800 millioner tonn ris. Maisavlingen var enda større, og nådde 1,24 milliarder tonn.
Mangfoldet av sorter er enormt: ris har mer enn 100 000 arter, mais tusenvis, og hvete rundt 25 arter og flere hundre dyrkede sorter.
Det globale salget av frø nådde rundt 75 milliarder dollar i 2024 og kan stige til 148 milliarder dollar innen 2034. NGO-en Arche Noah påpeker at tre store selskaper – Bayer, Corteva og Syngenta – dominerer markedet med en andel på 52 %, hvorav Bayer alene står for 23 %. Salget har økt kraftig siden 2020.
EU ønsker å styrke mangfoldet, men kritikerne advarer mot tapene det vil føre med seg.
Forhandlingene om et nytt regelverk for såvarer starter i Brussel i 2026
Den frivillige organisasjonen Arche Noah advarer mot risikoen EU-prosjekter utgjør for frømangfoldet.
Den 10. desember ble EUs landbruksministerråd enige om en forhandlingsposisjon for den nye «Forordning om produksjon og markedsføring av plantemateriale». Trilogforhandlingene mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen vil begynne neste år.
Et av hovedmålene med denne forordningen er å fremme det biologiske mangfoldet i landbruket, men kritikerne mener at det er nettopp dette målet som er truet. Arche Noah beskriver rådets beslutning som et «byråkratisk mareritt» som pålegger små foredlere arbeids- og utvekslingsforbud og sterkt begrenser sortsmangfoldet.
I stedet for å beskytte små bedrifter, vil de bli underlagt de samme byråkratiske reglene som multinasjonale selskaper. Særlig små selskaper gir et uvurderlig bidrag til å bevare gamle, åpenpollinerte sorter, ettersom de ofte tilbyr et større mangfold av avlinger enn store selskaper. Dessuten kan disse reguleringene hindre markedsføringen av nye, diversifiserte sorter av korn og oljefrø.
«Landbruksministrenes standpunkt setter de som bevarer mangfoldet i landbruket i fare. Vi ber om fornuft for å beskytte landbrukets motstandskraft, samt mangfoldet og smaken av matprodukter», sier Magdalena Prieler, ekspert på frørett ved Arche Noah.
Markedet for frø domineres av fem store selskaper
Utkastet til forordninger, som kun tillater unntak fra de strenge kravene til ensartethet for frukt og grønnsaker, vil straffe foredlere av diversifiserte sorter hardt.
«Regionale gårder som tilbyr frø tilpasset spesialavlinger eller utvikler sorter for innovative, miljøvennlige dyrkingssystemer, som for eksempel hagebruk, vil bli utestengt fra markedet», forklarer Magdalena Prieler.
Disse reguleringene vil gjøre bøndene «totalt avhengige» av såvareindustrien.
I Europa er det allerede noen få store selskaper som kontrollerer markedet: Bayer, Corteva, Groupe Limagrain, KWS og Syngenta står alene for rundt to tredjedeler av markedet. Det europeiske frømarkedet nådde rundt 13,1 milliarder dollar i 2024 og kan nå 18 milliarder dollar innen 2030, med en årlig vekstrate på 5,4 %.
Hybridfrø
Markedet domineres av hybridfrø, som produseres ved å krysse rene linjer, og som kan gi opptil 30 % høyere avling. Etterspørselen øker, særlig i Spania, Italia og Storbritannia, noe som gjør bøndene stadig mer avhengige av disse selskapene.
Muligheter og risikoer ved hybridfrø
Hybridfrø gir betydelig høyere avlinger, noe som gir andre sorter en konkurranseulempe. Bønder som velger bort hybridfrø, får ofte problemer med å tjene penger, ettersom bønder som bruker hybridfrø, får billigere og mer regelmessige avlinger.
Bøndene kan heller ikke selv formere hybridfrø: Kryssing av to rene linjer fører til genetisk forvirring, noe som reduserer avkommets produktivitet. Derfor må de kjøpe nye frø hvert år, ofte til høye priser fastsatt av foredlerne.
I hybridforedlingen legges det stor vekt på avling og sykdomsresistens, på bekostning av smak, aroma, vitaminer og andre næringsstoffer.
Allerede før presentasjonen av EU-rådets forhandlingsposisjon protesterte mer enn 200 bønder, foredlere og miljøorganisasjoner. Uten tiltak for å beskytte frømangfoldet og bøndenes rettigheter risikerer Europa å skape et frøsystem som går på bekostning av klimarobusthet, bærekraftig landbruk og matsuverenitet.
Kritikk av administrative byrder
Protestbrevet er blant annet undertegnet av Arche Noah og IFOAM – Organics International, verdens ledende organisasjon for økologisk landbruk, med rundt 800 medlemsorganisasjoner i over 120 land. Organisasjonen arbeider for å fremme prinsippene for økologisk landbruk på verdensbasis og for å skape politiske rammeverk for bærekraftige matsystemer.
Eric Gall, visedirektør i IFOAM Organics Europe, understreker behovet for et juridisk rammeverk som fremmer et diversifisert frømarked og sikrer at bøndene kan velge sorter som passer til deres systemer. Å begrense bevaringssorter til bestemte plantearter og opprinnelsesregioner vil være til alvorlig skade for økologiske bønder og foredlere.
Underskriverne krever også åpenhet om foredlingsmetoder og immaterielle rettigheter, fri tilgang til genetiske ressurser og beskyttelse av små frøfirmaer mot uforholdsmessig store administrative byrder – viktige elementer for å opprettholde lokalt tilpasset såvare og sortsmangfold.
