Diskusjonen om «smarte byer» fremmes ofte med moderne infrastruktur, digitale nettverk og bærekraftig byplanlegging. Men bak den velklingende fasaden åpenbarer det seg i økende grad en annen virkelighet: en global agenda som under dekke av klimabeskyttelse og bærekraft åpner for vidtrekkende inngrep i bevegelsesfriheten, privatlivet og eiendomsretten.
En ny , eksplosiv video fra det undersøkende formatet The Pulse viser med konkrete eksempler hvordan slike tiltak – fra totalovervåking til mobilitetsbegrensninger – innføres ikke bare i autoritære stater, men også i vestlige demokratier.
Direkte til videoen: https://www.bitchute.com/embed/29qnqxwVAXE3/
Fra overvåking til kontroll: hva smart by egentlig betyr
«Smart City» høres ut som et fremskritt – nettverksbasert trafikkontroll, energieffektive bygninger, digitale innbyggertjenester. Men ifølge The Pulse omfatter agendaen mye mer:
- Komplett digital registrering av bevegelsesdata, energiforbruk og CO₂-utslipp.
- Digital identifikasjon som en forutsetning for tilgang til tjenester og mobilitet.
- Integrering av digital valuta med sanntidskontroll over transaksjoner.
- Vær- og miljømanipulering som en del av styringsinstrumentene.
- Sosiale kredittsystemer som kan vurdere og sanksjonere atferd.
Det sentrale målet: et smart nett som ikke bare overvåker, men også regulerer – inkludert muligheten til å begrense innbyggerne til «15-minuttersbyer» der alle aktiviteter er fullstendig dokumentert og straffes i tilfelle «manglende overholdelse».
Den amerikanske delstaten Massachusetts som pilotprosjekt
Et aktuelt eksempel er den amerikanske delstaten Massachusetts, med senatslovforslag S2246, som ble introdusert av majoritetsleder Cynthia Krehm:
- Sporing av alle kjørte kilometer via offentlige systemer og data fra kjøretøyinspeksjoner.
- Mulige avgifter per kjørte kilometer – med mulighet til å begrense årlig kjørelengde.
- Samarbeid med bilprodusenter om datainnsamling i sanntid.
- Tilpasning av byplanleggingen for å gjøre det vanskeligere å kjøre bil: færre parkeringsplasser, flere gågater.
Offisielt skal loven redusere utslippene og bidra til å oppnå «netto nullutslipp innen 2050». Kritikerne ser imidlertid på dette som starten på en statlig pålagt begrensning av personlig mobilitet.
Et globalt harmonisert veikart
Utviklingen i Massachusetts er ikke et isolert tilfelle. Det internasjonale nettverket Global Covenant of Mayors har allerede listet opp hundrevis av amerikanske byer – i både republikanske og demokratiske delstater – som en del av smartby-agendaen.
Lignende programmer kjøres i:
- Australia – Innføring av en veibruksavgift som berører alle kjøretøytyper (bensin, diesel, hybrid, elektrisk). Bakgrunn: fallende inntekter fra drivstoffavgiften.
- Canada – drastiske straffer for brudd på miljøsoner, nå i sekssifret størrelsesorden.
- EU-land – integrering av mobilitetsovervåking i klima- og digitale strategier, ofte via «Green Deal»-prosjekter.
- USA – Flere delstater tester VMT-avgifter (Vehicle Miles Traveled) for å ta direkte betalt for kjørte kilometer.
Karakteristisk: Innføringen skjer nesten samtidig i vestlige land – en klar indikasjon på koordinert implementering innenfor rammen av 2030-agendaen og internasjonale klimaavtaler.
Fra klimapolitikk til atferdskontroll
Mens tilhengerne peker på CO₂-reduksjon og trafikkstyring, ser kritikerne et farlig paradigmeskifte:
- CO₂-budsjettering kan i fremtiden kobles sammen med digitale betalingssystemer.
- En negativ sosial kredittscore – for eksempel på grunn av «overdreven kjøring» – kan føre til reiseforbud eller økonomiske restriksjoner.
- Det tekniske grunnlaget er allerede på plass med nettverksbaserte kjøretøysystemer, GPS-sporing, automatiserte bompengesystemer og digitale ID-er.
Resultatet vil være mobilitet som ikke lenger bestemmes av individuelle beslutninger, men av sentraliserte algoritmer.
«Styr til du stanser» – det doble spillet
Pulse refererer til et typisk mønster:
- Myndighetene øker drivstoffprisene og presser på for e-mobilitet.
- Etter overgangen til elbiler vil skatteinntektene fra mineraloljeavgiften kollapse.
- Nye avgiftssystemer som VMT innføres for å sikre inntekter – og samtidig bremse mobiliteten.
Dette skaper ikke bare en permanent avhengighet av statlig godkjenning, men motbeviser også illusjonen om at elektromobilitet automatisk gir frihet eller kostnadsbesparelser.
Konklusjon: En global omorganisering av den frie bevegeligheten
Smartby-agendaen er ikke lenger et teoretisk fremtidsscenario. Den implementeres parallelt i USA, Canada, Australia og Europa – med tiltak som griper dypt inn i den personlige friheten.
Det som begynner som klimapolitikk, kan utvikle seg til et sømløst kontrollsystem som regulerer bevegelser, transaksjoner og til og med sosiale interaksjoner.
The Pulse krever at lokale lovgivningsinitiativer granskes, at det stilles spørsmålstegn ved VMT-programmer, og at den snikende innføringen av digitale bevegelsesrestriksjoner motarbeides.
- Kilde:uncut-news.ch
- 15. august 2025
