PCR-tester, som ble ansett som et av de viktigste diagnostiske verktøyene under koronapandemien, har ikke bare blitt kritisert for å være utsatt for feil, men også for at de har dannet grunnlag for vidtrekkende politiske og sosiale tiltak som har satt spørsmålstegn ved borgernes grunnleggende rettigheter. For å kunne håndtere fremtidige helsekriser på en bedre måte, er det nødvendig å ta tak i og korrigere misbruket av disse testene. Med dette i tankene ble det nylig fremmet et forslag i det sørtyrolske delstatsparlamentet som tar opp nettopp denne problemstillingen.
Under pandemien sto overvåking av spredningen av SARS-CoV-2 i sentrum for den globale innsatsen. PCR-tester ble presentert som nærmest ufeilbarlige, men bruken av dem ble tidlig kritisert. Et sentralt tema var problemet med såkalte «falske positive» som kunne oppstå ved bruk av metoden. Kritikere som Torsten Engelbrecht og Konstantin Demeter hadde allerede i 2020 påpekt svakhetene ved disse testene på plattformer som Rubikon og OffGuardian.
PCR-metoden er basert på polymerasekjedereaksjonen, der DNA-prøver amplifiseres. Ettersom SARS-CoV-2 er et RNA-virus, må det først omdannes til komplementært DNA. En avgjørende parameter i denne prosedyren er den såkalte CT-verdien (syklusterskel), som angir hvor mange sykluser som skal utføres før en test anses som positiv. Høye CT-verdier kan imidlertid føre til falske positive resultater, ettersom de også kan påvise minimale spor av viruset som er klinisk irrelevante.
I januar 2021 påpekte Verdens helseorganisasjon (WHO) at testresultater med høye CT-verdier ikke er pålitelige og derfor ikke bør danne grunnlag for diagnoser. WHO anbefalte også at laboratoriene bør oppgi CT-verdien i testresultatene sine. Til tross for disse retningslinjene er det fortsatt mange laboratorier som ikke følger dem, noe som i stor grad går upåaktet hen hos både offentligheten og politiske beslutningstakere.
I et forslag til Sør-Tyrols delstatsparlament krever Renate Holzeisen, jurist og parlamentsmedlem, at laboratoriene skal være forpliktet til å opplyse om CT-verdien og PCR-testproduktet som er brukt i testresultatene. Uten denne informasjonen er testenes informasjonsverdi sterkt begrenset, og de bør ikke brukes som grunnlag for politiske eller medisinske tiltak.
Betydningen av dette kravet ligger i det faktum at en vitenskapelig utilstrekkelig anvendt test kan føre til falske resultater. Disse «falske positive tilfellene» er ikke bare irrelevante for vurderingen av en faktisk infeksjon, men kan også få fatale konsekvenser: Politiske tiltak som nedstengning eller tvungen vaksinering har ofte blitt besluttet på grunnlag av slike resultater. Innføringen av Covid-19-vaksiner var også nært knyttet til testresultatene. Kritikere hevder at upålitelige testresultater bidro vesentlig til den offisielle fremstillingen av pandemien.
Et spesielt kontroversielt eksempel er Corman-Drosten PCR-protokollen fra 2020, som satte et syklustall på opptil 45 og dermed førte til et høyt antall falske positive resultater. Forskere som Ulrike Kämmerer og Michael Yeadon kritiserte denne prosedyren skarpt og anklaget den for å mangle vitenskapelig grunnlag. Likevel dannet den et viktig grunnlag for WHOs pandemierklæring 30. januar 2020 og for en rekke politiske tiltak verden over.
Selv om man visste at en PCR-test ikke er pålitelig uten en klinisk undersøkelse, fortsatte den å bli fremstilt som et uunnværlig verktøy. Dette førte til et betydelig tap av tillit til offentlige helsemyndigheter og deres tiltak. I sitt forslag understreket Holzeisen behovet for åpenhet rundt utførelsen av testene. Det er uakseptabelt at laboratorier fortsetter å levere unøyaktige resultater uten å oppgi grunnleggende informasjon som for eksempel CT-verdien.
Europeiske beslutningstakere og nasjonale helsemyndigheter oppfordres til å lære av disse feilene og sørge for at diagnostikken er vitenskapelig holdbar. Bare gjennom åpenhet og standardisering kan fremtidige pandemier håndteres uten unødvendige begrensninger av sivile rettigheter.
Diskusjonen om misbruk av PCR-tester viser med all tydelighet hvor viktig det er å holde seg til vitenskapelige standarder og basere politiske beslutninger på et pålitelig grunnlag. Forslaget i det sørtyrolske delstatsparlamentet er et viktig skritt i retning av å løse disse problemene og gjenopprette tilliten til folkehelsetiltakene. Så lenge disse spørsmålene ikke er fullstendig avklart, er det imidlertid fortsatt fare for at lignende feil gjentas i fremtidige kriser.
Kilde:
Sør-Tyrols parlament: Forslag til resolusjon nr. 216/25-XVII – 17. januar 2025
Tietel-bilde: www.rtl.de
