For å innse at sporgassen CO2 rett og slett ikke kan være den viktigste drivkraften bak klimaendringene, trenger man bare å ta en titt på fysikken. En ny studie viser med nøkterne tall hvorfor nettonull-klimafanatikerne tar så fundamentalt feil.
Kilde: Report24.news, Heinz Steiner, 25. oktober 2025
I flere tiår har politikere, klimafanatikere og TV-forskere fortalt oss at klimaet er avhengig av CO2. En sporgass som bare utgjør 0,04 prosent av atmosfæren, skal plutselig varme opp hele jorden, koke verdenshavene og forstyrre været. En myte som bare vedvarer fordi milliarder av kroner i finansiering og hele politiske karrierer avhenger av den. En ny studie publisert av fysikeren Ad Huijser i Science of Climate Change med tittelen«Global Warming and the «impossible» Radiation Imbalance» knuser imidlertid alle klimadogmene om karbondioksid – med kjølig fysikk og ubehagelige tall. Huijser viser at det rett og slett er umulig at CO2 kan være hovedårsaken til den globale oppvarmingen. Den påståtte oppvarmingen av kloden skjer uansett nesten utelukkende i havet – 93 prosent av den observerte energiøkningen skjer i vannet, ikke i luften eller på landoverflaten(se også vår rapport her). Den «globale oppvarmingen» som hysterisk presenteres i værmeldingene, er derfor i all hovedsak et havfenomen. Og det er nettopp der det blir tydelig at temperaturutviklingen ikke følger den lineære økningen i CO2 i noen form, men i stedet hopper brått – noen ganger opp, noen ganger ned, noen ganger ikke i det hele tatt.
Mellom 1963 og 1970 ble systemet for eksempel merkbart avkjølt, mellom 1970 og 1980 ble det betydelig varmere, og deretter var det nesten perfekt balansert. Havene reagerer altså ikke på det stadig stigende CO2-nivået, men på naturlige svingninger i strålingsbalansen. Huijser kaller dem ved navn: Endringer i solinnstråling forårsaket av skydekke og aerosolnivåer. Mer sol, færre skyer – mer energi. Mindre sol, flere skyer – avkjøling. Ingen hekseri, ikke noe «vippepunkt», men enkel termodynamikk.
Noen få ekstra molekyler CO2 i atmosfæren kan ikke utløse plutselige varme- og kuldefaser. Den virkelige motoren ligger i sky- og strålingsdynamikken, ikke i det ekstra karbondioksidet. Og det er nettopp dette Huijsers analyse av satellittdataene siden 2000 og havmålingene fra ARGO-programmet siden 2004 viser: Jorden blir varmere når den mottar mer solstråling – punktum.
Rundt tre fjerdedeler av økningen i havvarme siden 1950-tallet er derfor naturlig. Den resterende fjerdedelen kan generøst tilskrives drivhusgasser – om man vil. Men selv det er usikkert. Renere luft betyr nemlig også færre aerosoler og dermed mindre skydannelse. De ofte siterte klimamodellene som FNs klimapanel (IPCC) baserer seg på, overdriver effekten av CO2 kraftig og ignorerer systematisk naturlige påvirkninger. De oppfører seg som om solen er en statisk bakgrunnsfaktor – noe den ikke er.
Jorden svinger sterkt når det gjelder energi – noen ganger positiv, andre ganger negativ strålingsbalanse. Det såkalte menneskeskapte CO2-pådrivet øker derimot med en nesten konstant hastighet. De to går rett og slett ikke sammen. Hvis energistrømmene endrer seg så brått, kan de ikke utløses av en sporgass som øker jevnt. Men i stedet for å ta disse faktaene til etterretning, klamrer klimainstitusjonene og mediene seg til sin fortelling som druknende mennesker til en livbøye. Til det er interessene for store, og de politiske investeringene i myten om «menneskeskapte klimaendringer» for dype. Hele bransjer lever nå av denne historien – fra handel med CO2-sertifikater til subsidieboblen av «fornybar energi».
Huijser trekker den logiske konklusjonen av dette: Hvis mesteparten av oppvarmingen skyldes naturlige prosesser, er også klimafølsomheten – dvs. temperaturendringen per dobling av CO2 – langt lavere enn det som hevdes. Det betyr: ingen katastrofe, ingen vippepunkter, ingen apokalypse. Bare et klimasystem som reagerer på solsykluser, skydannelse og aerosolendringer – slik det har vært normalt i flere titalls millioner år. Huijser oppsummerer det nøkternt: «De naturlige svingningene i solstrålingen forklarer oppvarmingen langt bedre enn noen CO2-modell. Resten er propaganda.
