Offshore galskap: Hvordan vindparker varmer opp havet

Offshore galskap: Hvordan vindparker varmer opp havet- 2

En ny studie sår nok en gang alvorlig tvil om hvor klokt det er å bygge store vindmølleparker til havs. Ironisk nok ser det ut til at nettopp de installasjonene som er ment å redde oss fra den såkalte klimaapokalypsen, lokalt varmer opp havet langt raskere enn den naturlige globale oppvarmingen ville gjort om tjuefem år.

Kilde: Report24.news, Heinz Steiner, 04. desember 2025

Husker du fortsatt rapportene fra de siste somrene, da mainstream-mediene utrettelig pushet fortellingen om at verdenshavene varmet opp på grunn av de onde klimaendringene? Det de ikke nevnte, var at mange av de økte målingene kan være en konsekvens av den massive utbyggingen av vindmølleparker til havs. Forskere ledet av oseanografen Hyodae Seo ved University of Hawaii analyserte havvindparker langs USAs østkyst og fant en betydelig oppvarmingseffekt der. I umiddelbar nærhet av installasjonene steg temperaturen ved havoverflaten med 0,3 til 0,4 grader Celsius – en verdi som tilsvarer to til tre ganger den langsiktige globale oppvarmingstrenden. Og denne bragden tar ikke år eller tiår å utfolde seg, men bare noen få dager etter at simuleringen av vindparkene begynte.

Offshore galskap: Hvordan vindparker varmer opp havet- 3
Målte temperaturavvik i og rundt de to store vindmølleparkene utenfor de amerikanske delstatene Massachusetts (øverst, panel D til H) og New Jersey (nederst, panel I til M). Grafikk: Seo et al. (2025), lisensiert under CC BY 4.0. (se det genererte bildet ovenfor)

Havmiljøet reagerer dermed umiddelbart på den kunstig fremkalte turbulensen, som driver havet og atmosfæren inn i en slags teknologisk fremkalt unntakstilstand. Tilbakemeldingen mellom vann og luft som utløser denne oppvarmingen, er i bunn og grunn ganske enkel: De enorme rotorene virvler opp luftforholdene så kraftig at den naturlige utvekslingen mellom vind og vann blir forstyrret. Det samme skjer under overflaten, der blandingslaget blir grunnere – med rundt én meter, omtrent 20 prosent mindre enn under normale omstendigheter. Mindre blanding betyr mindre avkjøling, og reduserte vindhastigheter betyr mindre energi tilgjengelig for å bevege havet. Studien viser tydelig hvordan turbinene reduserer vindhastigheten i navhøyde med 2 til 3 meter per sekund.

Selv like over vannoverflaten bremses vinden opp – om enn bare med 5 til 10 prosent. Men selv denne tilsynelatende lille endringen avslører hvor omfattende forstyrrelsene i det naturlige systemet egentlig er. I et vanlig økosystem er noen få tiendedels grader oppvarming eller noen få prosent mindre vind ikke bagateller. Og når slike forstyrrelser gjentas dusinvis, hundrevis eller tusenvis av ganger langs hele kystlinjer, oppstår det en kumulativ effekt. Det er nettopp dette studien «Sea surface warming and ocean-to-atmosphere feedback driven by large-scale offshore wind farms under seasonally stratified conditions«, som er publisert i Science Advances, bekrefter: Oppvarmingen strekker seg over flere kilometer, i noen tilfeller ti eller mer. Man kan si at vindparkene etterlater seg et usynlig termisk kjølvann.

Det som gjør dette funnet virkelig eksplosivt, er at forskerne for første gang har brukt en koblet simulering av hav, atmosfære og bølger. Dette er derfor ikke en akademisk øvelse med forenklede modellparametere, men en skildring som kommer langt nærmere virkeligheten enn noe annet tidligere. Det er nettopp derfor resultatene er så vanskelige å tilbakevise. Oppvarmingsmønstrene er tydelige, de dukker opp umiddelbart, og de forsvinner ikke. Men ser man på det bredere bildet, er det neppe mindre tankevekkende. Regjeringer og selskaper over hele verden bruker enorme summer på å bygge gigantiske havvindmølleparker som, gjennom energien de krever for å bygge og vedlikeholde dem, påvirkningen de har på den marine faunaen, og nå tilsynelatende også den direkte oppvarmende effekten, skaper akkurat det de er ment å forhindre – oppvarming.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen
×