Innrømmelser fra verdens ledende reguleringsorganer har revet sløret fra godkjenningene av mRNA COVID-19-vaksiner, og avslørt en prosess preget av korrupsjon, interessekonflikter og direkte systemisk bedrag. Det som ble solgt som en vitenskapelig triumf – Pfizers Comirnaty og Modernas Spikevax – ble produsert og godkjent gjennom en prosess full av snarveier og åpenlyst bedrag, men fikk likevel grønt lys ved at reguleringsorganene stolte på produsentens egenrapporterte data uten uavhengig verifisering eller omfattende langsiktige sikkerhetsdata, og ignorerte advarselssignaler, slik at milliarder av mennesker ble utsatt for eksperimentelle genterapier. Denne regulatoriske fiaskoen, en kollaps i tilsynet drevet frem av nødpåskudd, farmasøytisk lobbyvirksomhet og politisk hensiktsmessighet, har ført til flere dødsfall, genomiske risikoer og svekket tillit. Likevel anbefales svindelproduktet fortsatt over hele verden.
Renhetsskandaler
Studier har gjentatte ganger bekreftet restkontaminering med plasmid-DNA i kommersielle mRNA-vaksiner (Pfizer-BioNTech og Moderna), som ofte overskrider de regulatoriske grenseverdiene (FDA/WHO: ≤10 ng/dose, fragmenter <200 bp). Disse funnene viser at det er uoverensstemmelser i produksjonen, med DNA innkapslet i lipidnanopartikler, noe som øker risikoen for genomisk integrasjon og onkogenese.
En studie fra 2025 fra University of Guelph, publisert i september, analyserte hetteglass fra Pfizer/BioNTech- og Moderna modRNA COVID-19-vaksiner, og fant total DNA-kontaminering som overskred FDA-grensene med 36-153 ganger i Pfizer-hetteglass og 112-627 ganger i Moderna-hetteglass (overgår WHO-grensene med opptil 62 700 %), inkludert den onkogene SV40-promoter-enhancer-ori-sekvensen (0.25-23,72 ng/dose) – en tumorutløsende nukleær driver som ikke ble avslørt under godkjenningene i 2020, og som risikerer genomisk integrasjon. Hundrevis av millioner til hundrevis av milliarder DNA-fragmenter, som langt overskrider de tillatte grenseverdiene, innkapslet i lipidnanopartikler som er spesielt utviklet for å bryte gjennom celler, ble funnet i hetteglassene med COVID-19 mRNA-vaksiner for kommersiell bruk på mennesker, mens selskapene brukte renere partier i sine kliniske studier. Kumulativ dosering forsterker det onkogene potensialet, autoimmunitet og innsettingsmutagenese – ukvantifiserte trusler og uprøvde kumulative risikoer ved produktene som ble sendt ut på markedet.
I en studie fra 2025 analyserte König og Kirchner fire hetteglass med eksperimentelle mRNA-vaksiner, og fant at to av dem overskred DNA-grensene med opptil 534 ganger ved hjelp av ortogonale metoder (qPCR, fluorometri), med fragmenter på opptil 3,5 kb innkapslet i LNP-er for cellulært opptak. Det skriver forfatterne: «Produsenten av mRNA-vaksinen Comirnaty (BioNTech/Pfizer) måler kun DNA-urenheter i virkestoffet ved hjelp av en kvantitativ polymerasekjedereaksjon (qPCR), hvis DNA-målsekvens er mindre enn bare 1 % av den opprinnelig tilsatte DNA-templaten .» og «svært høye DNA-verdier var målbare i alle batcher /–/, og disse verdiene varierte fra 360 til 534 ganger den tillatte DNA-grensen eller 3600 til 5340 ng DNA per dose.»
Dette resonnerer med et OSF-preprint fra 2023 av Speicher et al. som sekvenserer Pfizer monovalente/bivalente hetteglass, og detekterer betydelige plasmid-DNA-fragmenter (gjennomsnittlig 214 bp) fra E. coli-opprinnelser, inkludert SV40-promotoren, på nivåer som innebærer 10^8-10^11 kopier/dose. Det står: «SV40-promoter-enhancer-ori ble bare påvist i Pfizer-hetteglass med Cq-score fra 16,64 – 22,59. I en eksplorerende analyse fant vi foreløpige bevis på en dose-respons-sammenheng mellom mengden DNA per dose og hyppigheten av alvorlige bivirkninger (SAE). Dette forholdet var forskjellig for Pfizer- og Moderna-produktene. Størrelsesfordelingsanalysen fant gjennomsnittlige og maksimale DNA-fragmentlengder på henholdsvis 214 basepar (bp) og 3,5 kb. Plasmid-DNA-et befinner seg sannsynligvis inne i LNP-ene og er beskyttet mot nukleaser. Konklusjon: Disse dataene viser at det finnes milliarder til hundrevis av milliarder DNA-molekyler per dose i disse vaksinene. Ved hjelp av fluorometri overskrider alle vaksinene retningslinjene for rest-DNA som er fastsatt av FDA og WHO, på 10 ng/dose, med 188 – 509 ganger.»
Speicher, D. J., et al. (2025 PubMed) analyserte 32 hetteglass (16 partier) med Pfizer/Moderna, og fant totalt DNA 371-6 280 ng/dose (36-627 ganger over grenseverdiene), inkludert SV40-promoter-enhancer-ori på 0,25-23,72 ng/dose i Pfizer (2 ganger overskridelse i 3 partier). Fragmenter opp til 3,5 kb via Nanopore-sekvensering.
McKernan, K. (2023 OSG Preprint ) sekvenserte monovalente/bivalente Pfizer/Moderna hetteglass, og detekterte E. coli plasmid-DNA-fragmenter (gjennomsnitt 214 bp) ved 10^8-10^11 kopier/dose, inkludert SV40-promotor, som overskrider grenseverdiene og risikerer integrering.
Raoult, D. (2024 HAL) bekreftet tilstedeværelse av plasmid-DNA i Pfizer-hetteglass via qPCR, med nivåer > 10 ng/dose og SV40-sekvenser, noe som tyder på ufullstendig rensing og potensiell onkogen risiko.
Buckhaults, P. (2023 SC Senate PDF) analyserte hetteglass fra Pfizer og påviste plasmid-DNA-kontaminering, rester fra produksjonen, ved >10 ng/dose, inkludert bakteriesekvenser, som er fraværende i studier og kan medføre risiko for betennelse/integrasjon.
Ingen tilsynsmyndigheter oppdaget dette fordi de stolte på de falske dataene fra legemiddelselskapene, som brukte renere batcher i sine kliniske studier. Dette er ikke tilsyn; det er en produksjonskatastrofe.
EUs tilståelse: Vaksiner rulles ut som eksperimenter på mennesker
EMAs betingede godkjenninger (desember 2020) hoppet over full fase III, og stolte på midlertidige data fra 44 000 deltakere – utilstrekkelig for hendelser som myokarditt (senere 1 av 2600 hos gutter) samt Ursula von der Leyens SMS-skandale fra 2022 med Pfizer-sjef Albert Bourla (DW) som involverte hemmeligholdte og slettede tekster der de forhandlet om 1.8 milliarder Euro i doser av COVID-19-vaksiner, og Kommisjonens unnvikelse om ikke å kalle tilbake mRNA-injeksjonene til tross for den enorme mengden bivirkninger som er rapportert – og hevdet at «pågående overvåking» via EudraVigilane var nok – fremhever igjen kontroll og manipulering.
I et svar på en forespørsel fra den østerrikske EU-parlamentarikeren Gerald Hauser (FPÖ, E-003388/2025) om hvorfor mRNA-vaksiner fortsatt ble anbefalt for gravide, spedbarn og friske personer til tross for ufullstendige sikkerhetsstudier, kom EU-kommisjonen med en stor innrømmelse. Kommisjonens svar bekreftet at betingede markedsføringstillatelser for vaksiner som Comirnaty og Spikevax ble innvilget på vegne av alle EU-landene uten fullstendige langsiktige sikkerhets- eller effektdata, og at de baserte seg på «midlertidige analyser» og innleveringer fra produsentene. Den fordømmende klausulen i EU-kommisjonens forhåndsavtale (APA) med BioNTech-Pfizer i 2020, en uredigert APA i Italias parlamentsutgivelse fra april 2021, men sterkt sensurert i den offisielle EU-versjonen, sier (side 48-49): «Den deltakende medlemsstaten erkjenner videre at de langsiktige effektene og effekten av vaksinen for øyeblikket ikke er kjent, og at det kan være bivirkninger av vaksinen som for øyeblikket ikke er kjent.» Denne erstatningsklausulen, som gjenspeiles i kontraktene med Moderna og AstraZeneca, behandlet EU-borgere som de facto forsøkspersoner, og medlemsstatene fraskrev seg retten til fullstendige data.
ACIPs omdreiningspunkt: USAs manglende tilsyn avslørt
Det amerikanske oppgjøret begynte å utfolde seg på ACIPs møte 18.-19. september 2025, med det nye rådgivende panelet – alle uten noen personlige økonomiske bånd til et farmasøytisk selskap, i motsetning til tidligere ACIP-medlemmer. ACIP avsluttet enstemmig anbefalingene om rutinemessige mRNA-vaksineinjeksjoner for alle ≥6 måneder, og anbefalte i stedet en «delt klinisk beslutningstaking» midt i dagens 90 % manglende opptak av mRNA-vaksinene blant den amerikanske befolkningen.
Arbeidsgruppens leder Retsef Levi (MIT) kritiserte den lave kvaliteten på effektdataene for de oppdaterte mRNA COVID-19-vaksinene; Pfizer/Moderna-formuleringer rettet mot KP.2-stammen. De mest gunstige gruppedataene hadde bare 44-46 % vaksineeffektivitet (VE) hos immunsvekkede ≥65-år vs. sykehusinnleggelse, og falt til 30-40 % hos friske ≥65 år og mindre enn 20 % hos yngre voksne og > 10 % hos barn. Det er langt under de opprinnelige studienes 95 %-krav. VE måler RRR, en relativ reduksjon i sykdomsrisiko etter godkjenning mellom vaksinerte og uvaksinerte, i motsetning til forsøksbasert effekt. RRR overvurderer alltid fordelene. ARR, den absolutte risikoreduksjonen, er imidlertid basert på det faktiske antallet sykehusinnleggelser som ble forhindret per befolkning, og dette tallet var ~369 sykehusinnleggelser forhindret per 100 000 vaksinerte immunsvekkede voksne over 65 år, enda mindre hos friske vaksinerte over 65 år, ned til en absolutt risikoreduksjon på ~1-2 unngåtte sykehusinnleggelser per 10 000 vaksinerte barn. Dette understreker den ekstremt begrensede effekten mRNA-injeksjonene hadde i den virkelige verden. Enhver effekt avtok raskt etter tre måneder, to måneder hos barn. Sluttpunktet var å forebygge alvorlige utfall (sykehusinnleggelse for covid-19), ikke infeksjon eller smitte, men det finnes ingen sterke data for mildere endepunkter eller langvarig forebygging av covid-19.
Det fantes heller ingen randomiserte, kontrollerte studier (gullstandard) som påviste noen fordeler med hensyn til dødelighet uansett årsak, dvs. som kunne vise at mRNA-vaksiner reduserte dødsfall uansett årsak (f.eks. hjertesykdom, kreft). Opprinnelige studier (f.eks. Pfizer NCT04368728, n = 44 000) hadde effekt for COVID-spesifikke endepunkter, med 0-2 dødsfall av alle årsaker per arm – utilstrekkelig for dødelighetsanalyse. Observasjonsstudier (f.eks. 2023 Lancet meta, n=1M+) viser ingen generell dødelighetsfordel, med signaler om ikke-COVID-relaterte økninger (f.eks. hjerte, 1,2-1,5 HR post-vax). Igjen understreker dette mRNAs smale, avtagende fordeler bare i sårbare undergrupper, uten bevis for bredere dødelighetsfordeler.
Ingen dyreforsøk på gravide gikk forut for utrullingen, til tross for at Pfizers kliniske studie NCT04754594 viste 8 medfødte misdannelser hos 156 vaksinerte mot 2 hos 159 uvaksinerte (~5 % mot 1,3 %, over 3-4 % ved baseline). ACIP hadde bestemt seg for å motsette seg rutinemessige graviditetssprøyter.
Renhetsskandalen, med plasmid-DNA og SV40-sekvenser som overskred de regulatoriske grenseverdiene, ble også diskutert på ACIP-møtet. Møtet refererte, i tillegg til studier nevnt tidligere i denne artikkelen, til forskning som bekrefter kontaminering og fremhever rensingssvikten og avviket fra studiedokumentasjon som Kaiser, S., et al., Kämmerer, U., et al. (2024), König, B. (2024) og Wang, W., et al. (2024).
Professor Charlotte Kuperwasser (Tufts) og professor Wafik El-Deiry (Brown) kalte Modernas biodistribusjonssvindel «forbløffende – om ikke kriminell»: De kliniske studiene deres brukte surrogat-mRNA og ikke det som ble brukt i det kommersielle produktet.
Uoverensstemmelsene i produksjonen – kommersielle batcher som er skitnere enn prøvepartiene – øker risikoen for kreft og autoimmune sykdommer fra milliarder av fragmenter/dose. Disse problemene ble flagget som fire kjernerisikoer:
(1) IgG4-klassebytte, noe som induserer immuntoleranse etter booster;
(2) spikeproteinets persistens i opptil 709 dager i vev;
(3) rammeskift fra pseudouridin, noe som gir opptil 10 ganger så mange useriøse proteiner
(4) subklinisk myokarditt, med 2-3 % troponinforhøyelse og en risiko på 1 av 2 600 for gutter i alderen 12-17 år. Den britiske JCVI-modelleringen understreker ytterligere nytteløsheten ved rutinemessig bruk: Vaksinering av 113 700 friske lavrisiko tenåringer (15-19 år) avverger bare én sykehusinnleggelse, men forårsaker 44 tilfeller av myokarditt.
Postvaksinesyndrom (PVS), en alvorlig vaksinebivirkning, ble anerkjent for første gang.
Avstemningene gjenspeilte alvoret i situasjonen: Med en 11-1-beslutning oppdaterte ACIP vaksineinformasjonserklæringene (VIS) med advarsler om data av lav kvalitet, immunforandringer, dødsfall som følge av myokarditt, PVS, piggpersistens og fertilitets-reduksjon.
Krav om tilbaketrekking
Disse sviktende reguleringene – byråer som blindt aksepterte ubekreftede produsentpåstander som faktiske sikkerhetsdata, uten uavhengig bekreftelse av sikkerheten til de genmodifiserende mRNA-produktene – muliggjorde katastrofale forsømmelser. Etter markedsføring unnlot de å oppdage kontaminerte produkter, og de ignorerte bevisst uavhengige forskningsalarmer om plasmid-DNA- og SV40-kontaminering, selv om den langt oversteg FDA/WHOs grenseverdier. Sikkerhetsovervåkingssystemer som VAERS, som fanger opp <1 % av alvorlige bivirkninger, inkludert dødsfall (ifølge en analyse fra Harvard Pilgrim i 2010), genererte røde flagg som ble ignorert. På grunn av press fra legemiddelindustrien og åpenbare økonomiske konflikter (f.eks. FDAs 47 % brukeravgift pluss personlige økonomiske bånd), fremskyndet tilsynsmyndighetene godkjenninger uten fullstendige fase III-studier, og godkjente et mislykket legemiddel for globale mandater – og fortsatte å anbefale det. De helsemessige konsekvensene av langvarig, vedvarende produksjon av spike-proteiner – som fører til kronisk betennelse, autoimmunitet, kreft og genomisk ustabilitet – er fortsatt fullstendig uutforsket. Likevel fortsetter passiviteten, noe som muliggjør fortsatt skade og opprettholder et svik mot publikum.
For å beskytte folkehelsen har legemiddelmyndigheter over hele verden historisk sett trukket tilbake vaksiner eller legemidler etter relativt få rapporterte dødsfall eller alvorlige bivirkninger, ofte 1-50 tilfeller. Denne konservative tilnærmingen prioriterer forsiktighet, ettersom passive systemer som VAERS bare fanger opp ca. 1 % av hendelsene. Noen eksempler er:
Rotashield (rotavirusvaksine, 1999) ble trukket tilbake etter 15 tilfeller av intussusception og 1 dødsfall i ~1 million doser. Her reagerte FDA på tidlige signaler.
Svineinfluensavaksine (1976) ble stanset etter 25 tilfeller av Guillain-Barrés syndrom og 1 dødsfall i 45 millioner doser. CDC satte vaksinen på pause på grunn av ubalansen mellom risiko og nytte.
Vioxx (rofecoxib, 2004) ble trukket tilbake etter ~27 000 hjerteinfarkt/slag (tusenvis av dødsfall) i data etter markedsføring. FDA satte en terskel på ~50 alvorlige signaler.
Dengvaxia (denguevaksine, 2017) ble stanset på Filippinene etter 8 dødsfall hos seronegative barn; WHO anbefalte restriksjoner globalt.
Cutter-hendelsen i 1955, da en poliovaksine forårsaket 200 lammelser og 10 dødsfall på grunn av kontaminerte partier, førte til umiddelbar tilbakekalling og strengere produksjonsregler.
Av 462 produkter som ble trukket tilbake i perioden 1953-2013, ble 38 % trukket tilbake innen ett år etter at det første dødsfallet ble rapportert, ofte på grunn av hepato-toksisitet eller hjerterisiko (median 2-10 dødsfall).
I motsetning til dette er mRNA-COVID-vaksiner fortsatt på markedet til tross for ~36 000 amerikanske VAERS-dødsfall (per september 2025, ekstrapolert til 3,6 millioner dødsfall ved 1 % registrerte) og ~50 000 EudraVigilance-dødsfall (januar 2021-september 2025, ~12 000 bare i 2023; ekstrapolert til 5 millioner potensielle dødsfall hvis også her 1 % er registrert).
Den regulatoriske kollapsen, drevet frem av farmasøytisk innflytelse, har utsatt milliarder av mennesker for uprøvde genterapier. Mange leger, forskere og vitner krever at den mislykkede mRNA-teknologien stanses, men de blir fortsatt ignorert. I mellomtiden proklamerer såkalte medisinske «eksperter», medier og politikere – alle finansiert av produsentene – fortsatt at folk må la seg injisere enda en gang, og forbereder seg på nye mRNA-vaksinemandater. De er ikke i stand til å trekke seg unna. Hvorfor gjør de det?
Fordi en tilbaketrekning krever ansvarlighet.
