Tusenvis av BSL-3-laboratorier over hele verden håndterer nå patogener som fugleinfluensa, SARS-CoV-2 og tuberkulose – nesten «uten tilsyn», bekrefter biosikkerhetseksperter.
I løpet av de siste årene har verden gått inn i en ny æra innen biologisk forskning med høy inneslutning – preget av en dramatisk utvidelse av laboratorier som er i stand til å arbeide med de mest dødelige virusene vi kjenner til.
Kilde: JON FLEETWOOD 23. OKTOBER 2025
Disse omfatter anlegg som er bygget i henhold til den høyeste biosikkerhetsstandarden, BSL-4 (Biosafety Level 4), og de bærer ikke bare med seg det brutte løftet om å forsvare oss mot pandemier, men også faren for å gjøre det mulig å skape biovåpen, enten det skjer ved et uhell eller ved bevisst misbruk.
En studie i Journal of Public Health fra mai 2025 viste at mer enn 90 % av landene med minst ett BSL-3-laboratorium manglet tilsyn med eller regulering av forskning med dobbeltbruk.
Forskning med dobbelt bruk refererer til eksperimenter som kan brukes til noe godt (f.eks. utvikling av legemidler), men også til noe skadelig (f.eks. utvikling av biovåpen).
Journal of Public Health-studien hadde som mål å undersøke den verdensomspennende fordelingen av BSL-3- og BSL-4-laboratorier.
Alarmerende nok fant den ut at:
«Ingen internasjonal organisasjon har et omfattende register eller global oversikt over laboratorier på biosikkerhetsnivå 3 (BSL-3)/BSL-4. Ulike land bruker forskjellige standarder for utpeking av patogener og laboratorier.»
«Mer enn 90 % av landene som har minst ett BSL3-laboratorium, har ikke noe tilsyn/regelverk for forskning med dobbelt bruk.»
BSL-3-laboratorier arbeider med alvorlige eller potensielt dødelige patogener som kan overføres gjennom luften, og som vanligvis kan behandles eller forebygges, for eksempel tuberkulose, SARS-CoV-2 (COVID) og fugleinfluensa.
BSL-4-laboratorier håndterer de farligste og mest eksotiske patogenene som ofte forårsaker dødelige sykdommer uten tilgjengelige vaksiner eller behandlinger, for eksempel Ebola- og Marburg-virus.
Samlet sett gir spredningen av BSL-3- og BSL-4-laboratorier rundt om i verden grunn til bekymring for nasjonal sikkerhet, informert samtykke og interessekonflikter.
- De gir grunn til bekymring for den nasjonale sikkerheten fordi utilsiktede eller tilsiktede laboratorielekkasjer setter amerikanske liv i fare, noe covid-19-pandemien er et tydelig bevis på. Kongressen, Det hvite hus, energidepartementet, FBI og CIA har bekreftet at covid-19-pandemien sannsynligvis var et resultat av manipulering av patogener i laboratoriet.
- De reiser spørsmål om informert samtykke, fordi innbyggerne ofte uvitende og/eller ufrivillig utsettes for risiko fra nærliggende laboratorier eller eksperimentelle utslipp av patogener som utføres uten offentlig oppmerksomhet eller godkjenning.
- De reiser spørsmål om interessekonflikter fordi mange av disse laboratoriene er finansiert av enheter som tjener på utviklingen av patogener og legemidler rettet mot disse patogenene, noe som betyr at de har økonomiske fordeler av et utilsiktet eller forsettlig utbrudd forårsaket av en laboratorielekkasje.
Selv tidligere NIAID-direktør Anthony Fauci – som avviste påstander om at en laboratorielekkasje forårsaket covid-19-pandemien – har innrømmet på trykk at den største biosikkerhetstrusselen når det gjelder forskning på farlige patogener, er «innsidere i laboratoriet som har direkte tilgang» til patogenene, eller «utenforstående som samarbeider med eller undergraver innsidere».
Med tanke på de stadig flere bevisene på ulykker, hemmelighold og interessekonflikter, utgjør den fortsatte driften av disse biovåpenlaboratoriene en uakseptabel trussel mot menneskehetens sikkerhet.
Det eneste ansvarlige er å stenge alle BSL-4-anlegg over hele verden og innføre et globalt moratorium på eksperimenter med høyrisiko-patogener for å forhindre ytterligere katastrofer.
Men myndigheter over hele verden gjør det motsatte.
Journal of Public Health-forfatterne advarer i sin konklusjon:
«Antallet BSL-3- og BSL-4-laboratorier øker stadig, og mange av dem har ikke tilstrekkelige retningslinjer for biosikkerhet.»
Dr. Richard Bartlett advarte om at covid-19 var et resultat av farlige laboratorieeksperimenter og oppfordret til et globalt forbud mot biovåpen, og kalte den ukontrollerte spredningen av BSL-3- og BSL-4-laboratorier – der slike patogener produseres – for en eksistensiell trussel mot menneskeheten.
«President Trump talte nylig til FNs generalforsamling og uttalte at covid-19 var et resultat av risikable laboratorieeksperimenter, og at USA ville lede an i arbeidet med å forby biovåpen», sier han til dette nettstedet.
«Det hvite hus, den amerikanske kongressen, FBI, CIA, tysk etterretning og energidepartementets etterretningsavdeling har alle erkjent at COVID ‘kan ha’ kommet fra et laboratorium. Biovåpen utvikles i BSL-3- og BSL-4-laboratorier. Likevel har ingen blitt stilt til ansvar for den verste katastrofen i USAs historie. Den fortsatte spredningen av BSL-3- og BSL-4-laboratorier over hele verden viser at vi ikke har lært noe av denne katastrofen. Biovåpen er, i likhet med atomvåpen, masseødeleggelsesvåpen – og lagring av patogener som fugleinfluensaen utgjør en eksistensiell trussel mot menneskeheten.»
Verdensomspennende økning av biovåpenlaboratorier
Før covid-19-pandemien fantes det bare et beskjedent antall BSL-4-laboratorier på verdensbasis.
Kartleggingsstudier som ble publisert tidligere i år, viser at det nå finnes mer enn 100 operative BSL-4-laboratorier i 34 land.
Forskerne identifiserte hele 3515 BSL-3-laboratorier i 149 land.
Det skriver de i sin publikasjon Journal of Public Health:
«Vi identifiserte 3515 BSL-3-laboratorier i 149 land, hvorav nesten halvparten (47,1 %) befant seg i USA. For 955 av disse laboratoriene er opplysninger om geografisk plassering og hvilke patogener de håndterer, offentlig tilgjengelig. Storbritannia hadde det høyeste antallet (N = 9) BSL-3-laboratorier per million innbyggere, mens Bangladesh hadde det laveste antallet. Høyinntektsland huser 82 % av disse laboratoriene. Det finnes 110 BSL-4-laboratorier i 34 mellom- og høyinntektsland, og 46 % av disse befinner seg i WHOs Europaregion. Det er verdt å merke seg at 91,6 % av landene med minst ett BSL-3-laboratorium mangler retningslinjer for bekymringsfull forskning med dobbeltbruk, sett fra helsesikkerhetsindeksens perspektiv.»
Indias ambisiøse ekspansjon
I India innviet Defence Research & Development Establishment (DRDE) i Gwalior et BSL-4-anlegg i november 2024, med sikte på å eksperimentere med Nipah-virus og Krim-Kongo hemoragisk feber-virus.
Flere laboratorier med høy inneslutningsgrad er planlagt, noe som potensielt kan skape et av Asias største BSL-4-nettverk.
Russlands «sanitære skjold» og ambisjoner om maksimal inneslutning
Russlands flaggskip, BSL-4-anlegget ved det statlige forskningssenteret for virologi og bioteknologi VECTOR (Koltsovo), er allerede en viktig del av landets bioinfrastruktur.
Under det nasjonale «Sanitary Shield»-programmet har Moskva kunngjort planer om å bygge opptil 15 nye laboratorier på «høyeste biosikkerhetsnivå» innen 2024.
Selv om ikke alle detaljer er offentliggjort, tyder satellittbilder og forsvarsanalyser på at flere anlegg – som for eksempel anlegget ved Sergiev Posad-6 nær Moskva – har trekk som er forenlige med BSL-4-design.
USA: Oppdatering av et allerede omfattende nettverk
USA har fortsatt en av de største porteføljene av BSL-4-laboratorier i verden, med rundt 14 aktive anlegg fra 2023.
Disse inkluderer institusjoner som Galveston National Laboratory, Boston University National Emerging Infectious Diseases Laboratories (NEIDL) og andre som administreres av Centers for Disease Control and Prevention (CDC).
Byggingen av et nytt, toppmoderne BSL-4-laboratorium på CDCs Roybal-campus i Atlanta, Georgia, er i gang som en del av CDCs 2025 Masterplan.
Det nye anlegget, kalt High Containment Continuity Laboratory (HCCL), blir en 160 000 kvadratmeter stor forskningsbygning i flere etasjer med plass til rundt 80 laboratorieforskere.
Latin-Amerikas inntreden: Brasil og Argentina
I Brasil tok det brasilianske senteret for energi- og materialforskning (CNPEM) det første spadetaket i 2024 for et planlagt BSL-4-kompleks kalt «Orion», som skal integreres med landets synkrotronlyskilde Sirius.
Hvis det blir realisert, vil det bli Sør-Amerikas mest avanserte biologianlegg med høy inneslutning.
I Argentina åpnet Malbrán-instituttet i Buenos Aires denne måneden landets første BSL-4-laboratorium.
Argentina er et internasjonalt knutepunkt for trekkfugler som reiser mellom den nordlige og den sørlige halvkule, og landets posisjon gjør det til et strategisk knutepunkt i det globale nettverket for overvåking av fugleinfluensa og eksperimentering – noe som plasserer landet midt i den større internasjonale orkestreringen av en potensiell fugleinfluensapandemi som nå er i gang.
Bunnlinjen
Den globale eksplosjonen av BSL-4-laboratorier representerer ikke fremskritt, men fare.
Det myndighetene kaller «pandemiberedskap», har blitt et ukontrollert våpenkappløp innen biovåpenkapasitet, med mer enn 110 BSL-4-laboratorier i drift i 34 land – de fleste i nasjoner som ikke har noe håndhevbart tilsyn med forskning med dobbeltbruk.
De samme systemene som er ment å forhindre pandemier, skaper de forholdene som kan utløse den neste.
Med over 90 % av landene som huser BSL-3-laboratorier uten noen form for regulering av forskning med dobbelt bruk, er menneskeheten i realiteten i ferd med å bygge opp et verdensomspennende nettverk av biovåpen under vitenskapens fane.
Disse fasilitetene har allerede demonstrert fatale feil, hemmelighold og interessekonflikter – og etatene som finansierer dem, tjener ofte på både skapelsen av patogener og «løsningene» de selger i etterkant.
Gitt denne virkeligheten er det ingenting annet enn et globalt moratorium på forskning på høyrisikopatogener og umiddelbar stenging av alle BSL-4-laboratorier som kan beskytte offentlig sikkerhet.
Spørsmålet er ikke lenger om det vil komme et nytt laboratorie-skapt utbrudd, men hvor mange flere sjanser gir det til å skje igjen.
image:Ilya Mal’kov/pexels
