Nå er det fortsatt deportasjon ved hjelp av algoritmer
Hvordan ICE bruker Palantir-programvare til å kartlegge nabolag og gjøre folk til «sannsynligheter»
En undersøkende rapport fra 404 Media avslører hvordan det amerikanske immigrasjons- og tollvesenet (ICE) forbereder et nytt, svært inngripende overvåkingsverktøy. Systemet – en app kalt Elite – kommer fra dataanalyseselskapet Palantir og gjør hele nabolag om til digitale mållister. Folk vises ikke lenger som enkeltpersoner, men som prikker på et kart – merket med numeriske «tillits-» eller deportasjonsverdier.
Google Maps for raid
Ifølge en ICE-tjenestemann som vitnet under ed i Oregon, fungerer Elite «i bunn og grunn som Google Maps». Etterforskere kan zoome gjennom byer i appen, markere nabolag og klikke på individuelle profiler. Du kan se navn, bilder, mistenkte adresser – og en konfidensscore som anslår sannsynligheten for at en person faktisk befinner seg på den aktuelle adressen. Verdier som «90 av 100» eller «75 av 100» avgjør hvem utrykningsteamene besøker på en bestemt dag.
Logikken bak dette er like enkel som den er bekymringsfull: Jo høyere verdi, desto mer «verdt» er destinasjonen. Deportasjon blir et spørsmål om statistisk sannsynlighet.
Data fra Helsedepartementet
Opprinnelsen til dataene er spesielt kontroversiell. Ifølge rapporten bygger systemet også på informasjon fra det amerikanske helse- og sosialdepartementet (HHS). Helsedata, som opprinnelig ble samlet inn for å ta vare på og beskytte befolkningen, blir dermed innlemmet i et verktøy som brukes spesifikt til ransakinger, razziaer og deportasjoner. Grensen mellom velferdsstaten og sikkerhetsapparatet er i ferd med å viskes ut.
Rapporten :https://www.bitchute.com/embed/kEl7C5Q6wHJE
Planlegging av distribusjon med et tastetrykk
En lekket brukermanual, som ble lekket til den undersøkende journalisten Joseph Cox, beskriver hvordan det fungerer i detalj. ICE-betjenter kan sirkle inn hele nabolag og se alle profilene som er registrert der. De kan filtrere etter bestemte befolkningsgrupper, lage utplasseringsplaner og sende mållister direkte til team på bakken. Lokale razziaer blir dermed en del av et landsdekkende, datadrevet operativt system.
Det som tidligere var et langtekkelig etterforskningsarbeid, har blitt en automatisert rutine: merk, filtrer, send av gårde.
Mennesket som datasett
Kritikerne ser dette som et ytterligere skritt i retning av en teknokratisk form for statsmakt. Beslutninger med eksistensielle konsekvenser – arrestasjon, fengsling, deportasjon – er ikke lenger primært basert på individuelle vurderinger, men på algoritmiske vurderinger. Feilaktige data, utdatert informasjon eller statistiske forvrengninger kan ramme virkelige mennesker direkte.
Samtidig vokser det frem en ny form for kollektiv mistenksomhet: Det er ikke lenger bare enkeltpersoner, men hele nabolag som regnes som «målrike miljøer». Alle som bor der, blir automatisk inkludert i nettet – uavhengig av individuell atferd.
En modell med fremtid
Elite-saken er mer enn bare en enkelt app. Den viser hvordan statlige myndigheter bruker stordataverktøy til å oversette komplekse samfunnsspørsmål til tekniske problemer – og deretter løse dem med tilsynelatende objektive tall. Det som i dag brukes til innvandringsrazziaer, kan i morgen brukes på andre politiske områder: sosiale ytelser, politi, helse, politisk overvåking.
Det sentrale spørsmålet er derfor ikke bare hvordan ICE bruker dette systemet. Men snarere hvor langt en stat kan gå: Hvor langt en stat kan gå når den begynner å se på sin befolkning ikke som borgere med rettigheter, men som datasett med sannsynlighetsverdier
