Fisher Scientific er et selskap innen laboratorieutstyr og bioteknologi, og tilbyr blant annet antistoffer. I henhold til relevant litteratur er antistoffer proteiner som produseres av immunforsvaret og som brukes til å gjenkjenne antigener. Ifølge litteraturen er antigener i sin tur stoffer som «virus» eller deres proteiner (merk: patogene virus har imidlertid aldri blitt isolert og biokjemisk karakterisert) eller proteiner som produseres av våre metabolske prosesser. Hvert antistoff er nå spesifikt for et bestemt antigen og kan binde antigenet.
Et eksempel på et Fisher Scientific -antistoff er en type antistoff som er utviklet for å binde seg til proteinet FANCF. Følgende laboratorieillustrasjon viser hvordan dette antistoffet fra Fisher Scientific binder seg spesifikt til proteinet FANCF:
Beskrivelse av figuren: Figuren viser fire prøver (se over figuren, prøvenummer: 1,2,3,4). Hver prøve består av en blanding av ulike proteiner. Disse ulike proteinene ble separert etter størrelse ved hjelp av en bestemt laboratoriemetode. De store proteinene er plassert over figuren, mens de mindre proteinene er plassert lenger ned, inkludert FANCF-proteinet.
Den røde pilen indikerer proteinet FANCF, som kan gjenkjennes ved den svarte linjen i prøve 3 og 4. Denne svarte linjen har oppstått fordi det spesifikke antistoffet har festet seg til FANCF-proteinet. Som man kan se i prøve 1 og 2, mangler den svarte linjen på høyde med den røde pilen. Dette viser at det ikke finnes noe FANCF-protein i prøve 1 og 2. Det spesifikke antistoffet klarte derfor ikke å feste seg.
Nå kan du se på bildet at det er flere svarte linjer. Dette betyr at det spesifikke antistoffet mot FANCF også har festet seg til andre proteiner som ikke kan være FANCF-proteiner på grunn av størrelsen. Dette antistoffet er altså ikke et spesifikt antistoff for et bestemt antigen/protein, men binder seg til andre proteiner. Bindingen av de antatte proteinene kan også påvirkes av små endringer i miljøvariabler. Faktorer som pH, ionestyrke eller tilstedeværelsen av visse kjemikalier kan føre til at antistoffer binder seg uspesifikt til andre proteiner. Dette betyr at de eksperimentelle forholdene kan påvirke antistoffenes observerte spesifisitet i betydelig grad. I figuren kan noe av den uspesifikke bindingen skyldes at selv små endringer i bufferforhold eller temperatur allerede påvirker interaksjonen mellom antistoff og protein. Dette gjør det klart, ved logisk slutning, at en konklusjon eller til og med bevis på spesifisitet – slik som med de påståtte «spike-proteinene» – er helt umulig. Spesielt in vivo er kroppen kontinuerlig utsatt for skiftende miljøvariabler, noe som ytterligere setter spørsmålstegn ved stabiliteten og reproduserbarheten til slike antigen-antistoffreaksjoner.
I publikasjoner vises ofte ikke hele bildet, men bare det interessante området, noe som simulerer spesifisitet.
Konklusjon: Det finnes ingen spesifikke antistoffer. Hvert enkelt antistoff må testes mot alle mulige proteiner for å utelukke en uspesifikk reaksjon. Dette er imidlertid ikke mulig på grunn av det store antallet proteiner. Et annet problem ligger i det molekylære konseptet med proteiner, ettersom proteiner ikke er stive strukturer, men beveger seg hele tiden og dermed endrer konformasjon. Dette er en av grunnene til at Robert Koch-instituttet ikke anbefaler bestemmelse av meslingevirusspesifikke IgG-antistoffer. I stedet bør man vaksinere.
Mer informasjon om dette og andre temaer finner du på vitenskaps-plattformen NEXT LEVEL – Wissen neu gedacht.
