Syntetiske materialer, som polyester, nylon og andre kunstfibre, har blitt studert med tanke på deres potensielle effekter på fruktbarheten. Forskningen fokuserer hovedsakelig på hvordan disse materialene, når de brukes i klær eller andre tekstiler, kan påvirke reproduksjonsresultatene hos både menn og kvinner. Studiene, som er gjennomført over flere år, har gitt data om sædkvalitet, hormonnivåer, befruktningsrater og fysiologiske responser på syntetiske tekstiler.
Hannhunder og sædkvalitet
En studie undersøkte effekten av polyesterbukser på hannhundenes fruktbarhet. Forskningen omfattet en kontrollert gruppe hannhunder som ble utstyrt med polyesterbukser i lengre perioder, og en kontrollgruppe som ikke hadde på seg klær eller naturfiberplagg. Resultatene viste en signifikant reduksjon i antall sædceller blant hundene som hadde på seg polyesterbukser. Studien rapporterte en reduksjon i det totale antallet sædceller på omtrent 30-40 % sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg så man en økning i unormal sædmorfologi, og andelen defekte sædceller økte fra et gjennomsnitt på 10 % i kontrollgruppen til 25-30 % i gruppen som brukte polyesterbukser. Spermienes bevegelighet ble også påvirket, med en reduksjon i progressiv motilitet på 15-20 %. Studien viste at disse effektene i de fleste tilfeller var reversible, og at sædparametrene normaliserte seg i løpet av 6-8 uker etter at eksponeringen for polyester ble avsluttet. Sædprøvene ble samlet inn og analysert ved hjelp av standard veterinærteknikker for reproduksjonsvurdering, inkludert mikroskopi og dataassistert sædanalyse.
En annen studie bekreftet disse funnene og observerte lignende trender hos hannhunder som ble eksponert for syntetiske stoffer. I dette tilfellet fokuserte forskningen på polyester- og nylonblandinger som ble brukt som jakker eller seler. Resultatene viste en 25 % reduksjon i spermiekonsentrasjonen og en 20 % økning i unormal sæd sammenlignet med hunder som ikke var eksponert for syntetiske materialer. Studien målte også testikkeltemperaturen og fant en liten økning (0,5-1 °C) hos hunder som hadde på seg polyester, noe som kan skyldes at stoffet puster dårligere. Denne temperaturøkningen ble nevnt som en mulig medvirkende faktor til den observerte forringelsen av sædkvaliteten, selv om studien ikke kunne fastslå årsakssammenhengen.
Hormonelle effekter på tisper
Forskning på tisper har hovedsakelig fokusert på effekten av syntetiske materialer på hormonnivåer og befruktningsrater. En studie undersøkte effekten av polyesterholdige tekstiler som ble brukt som klær eller seletøy i løpet av brunstfasen av brunstsyklusen. Resultatene viste en signifikant reduksjon i progesteronnivåene, med en gjennomsnittlig nedgang på 40 % sammenlignet med kontrollgrupper som brukte bomullsklær eller ingen klær. Progesteronnivåene i kontrollgruppen varierte mellom 15-25 ng/mL i løpet av brunsten, mens polyestergruppen hadde så lave nivåer som 9-15 ng/mL. Denne reduksjonen var forbundet med reproduksjonsevnen: 57 % av tispene som brukte polyestertekstiler, ble ikke drektige da de ble parret. Videre analyser viste at 30 % av polyestergruppen hadde anovulasjon, det vil si manglende eggløsning, og 25 % hadde manglende luteinisering, det vil si at corpus luteum ikke ble dannet skikkelig. Kontrollgruppen hadde derimot en befruktningsrate på 85 %, med normal eggløsning og luteinisering i nesten alle tilfellene.
En oppfølgingsstudie med åtte tisper som brukte polyestertekstiler i brunstfasen, ga de samme resultatene. Alle åtte hundene viste reduserte progesteronnivåer, i gjennomsnitt 10-12 ng/mL sammenlignet med 18-22 ng/mL i en kontrollgruppe. Ingen av de åtte hundene ble drektige etter paring, til tross for normal paringsatferd. I studien ble det tatt blodprøver med jevne mellomrom i løpet av brunstsyklusen for å måle progesteron ved hjelp av ELISA (enzyme-linked immunosorbent assay). Ultralydundersøkelser bekreftet anovulasjon hos fire av de åtte hundene og ufullstendig luteinisering hos tre av de andre. Kontrollgruppen, som brukte bomull eller ingen klær, viste normale progesteronprofiler og en befruktningsrate på 80 %.
Tispas problemer ble ikke reversert etter at eksponeringen for de syntetiske stoffene opphørte.
Studiene på hunder varierte i utvalgsstørrelse, fra 8 til 40 hunder, med raser som labrador retriever, schæferhund og blandingshunder. De fleste forsøkene ble utført under kontrollerte forhold, der hundene ble delt inn i grupper med syntetiske (polyester eller nylon) eller naturlige (bomull eller ull) materialer, eller uten klær. Hormonanalyser, sædanalyser, ultralyd og temperaturmålinger var vanlige metoder. Eksponeringstiden varierte fra to uker til tre måneder, og noen studier fokuserte på spesifikke faser av reproduksjonssyklusen. Kontrollgruppene var vanligvis matchet med hensyn til alder, rase og miljøforhold for å minimere konfunderende variabler.
Andre dyr
Det finnes også publisert forskning på hvordan syntetiske materialer, særlig polyester, påvirker fruktbarheten hos mennesker og rotter, og denne forskningen viser tilsvarende effekter som hos hunder. I en studie undersøkte man effekten av polyesterholdige tekstiler på frivillige menn og hannrotter. Det viste seg at menn som brukte polyesterundertøy i seks måneder, fikk 20-25 % færre sædceller og 15 % flere unormale sædceller sammenlignet med menn som brukte bomull. Hos rotter førte eksponering for polyester til en 30 % reduksjon i spermiemotilitet og en 25 % reduksjon i antall levedyktige spermier. Disse effektene var delvis reversible etter at man sluttet å bruke polyester.
I en annen studie ble hunnrotter som ble eksponert for polyesterstoffer, undersøkt, og det ble funnet en 35 % reduksjon i serumprogesteronnivået i løpet av brunstsyklusen, og 50 % av rottene ble ikke drektige da de ble parret. I studien ble det også observert anovulasjon i 25 % av tilfellene og en økt forekomst av uregelmessige brunstsykluser. Hos frivillige kvinner var bruk av polyesterplagg forbundet med en 10-15 % reduksjon i progesteronnivåene, selv om befruktningsresultatene ikke ble målt direkte.
Elektrostatiske felt
En studie på hunder fra 2008 undersøkte en mulig mekanisme for de observerte effektene, med fokus på de elektrostatiske egenskapene til syntetiske materialer. Forskerne målte det elektrostatiske feltet som genereres av polyestertekstiler ved hjelp av følsomme elektrostatiske feltmålere som ble plassert i nærheten av reproduksjonsorganene. Resultatene viste at polyestertekstiler skapte et målbart elektrostatisk felt rundt hormonfølsomme områder, som for eksempel bekkenregionen, med feltstyrker på mellom 100-300 V/m. Naturfibre som bomull og ull ga derimot ubetydelig elektrostatisk aktivitet, med feltstyrker på under 10 V/m. Resultatene var basert på hormonanalyser utført over flere brunstsykluser.
Studien fant en sammenheng mellom tilstedeværelsen av dette elektrostatiske feltet og reduserte progesteronnivåer hos tisper, der de berørte hundene hadde 35-45 % lavere nivåer enn kontrollgruppene som bar naturlige fibre. Progesteronnivåene hos de berørte hundene varierte fra 9-12 ng/ml sammenlignet med 18-22 ng/ml hos kontrollene. Denne reduksjonen var forbundet med 57 % manglende befruktning, anovulasjon i 30 % av tilfellene og manglende luteinisering i 25 %. Forskerne antyder at det elektrostatiske feltet kan forstyrre hormonsignaleringen, selv om studien ikke bekreftet en direkte årsakssammenheng.
Elektrostatiske potensialer ble påvist på huden til alle hunder som var kledd i polyesterholdige tekstiler. /—/Det er antydet at de elektrostatiske potensialene som ble påvist på huden, skaper et «elektrostatisk felt» som hemmer eggstokkfunksjonen.
Lignende studier utvidet denne undersøkelsen til mennesker og rotter og målte det elektrostatiske potensialet i polyestertekstiler som ble brukt som undertøy eller klær. Hos menn genererte polyesterundertøy et elektrostatisk felt på 100-250 V/m rundt bekkenregionen. Dette var forbundet med en mindre reduksjon i testosteronnivået (5-10 %) sammenlignet med kontrollpersoner som brukte bomull, som hadde feltstyrker på under 15 V/m. Hos hannrotter nådde det elektrostatiske feltet fra sengetøy eller polyesterklær 150-300 V/m, noe som korrelerte med en 20 % reduksjon i testosteronnivået og en 25 % reduksjon i spermiemotiliteten. For hunnrotter ble det i samme studie rapportert om elektrostatiske felt på 120-280 V/m, som var forbundet med en 40 % reduksjon i progesteronnivået (i gjennomsnitt 8-10 ng/mL sammenlignet med 15-18 ng/mL i kontrollgruppen) og uregelmessige brunstsykluser i 30 % av tilfellene. Hos kvinner ga polyesterplagg opphav til felt på 100-200 V/m, noe som førte til uregelmessige menstruasjonssykluser hos 20 % av deltakerne og en reduksjon i progesteronnivået på 10-15 %.
I alle disse studiene var det elektrostatiske potensialet gjennomgående høyere i syntetiske tekstiler, spesielt polyester, sammenlignet med naturfibre. Studiene viste at de elektrostatiske feltene var mest uttalt i områder med direkte hudkontakt, spesielt i nærheten av reproduksjonsorganene, og at de vedvarte over lengre tids eksponering (2 uker til 3 måneder). Hos hunder var feltstyrken tilstrekkelig til å korrelere med hormonelle forstyrrelser, inkludert redusert progesteron hos tisper og nedsatt sædkvalitet hos hanner. Hos mennesker og rotter ble det observert lignende sammenhenger, der elektrostatiske felt ble koblet til reduserte reproduksjonshormoner og, hos rotter, manglende befruktning. Studiene kvantifiserte ikke eksponeringstiden som kreves for å generere disse feltene, men bemerket at effektene var mer uttalte ved kontinuerlig bruk.
Resultatene viser at den elektrostatiske risikoen ved bruk av polyestertekstiler, der potensialet varierer fra 100-300 V/m mellom ulike arter, er et målbart fenomen som er forbundet med hormonelle og reproduktive endringer. Dataene tyder på at feltstyrken er betydelig høyere enn for naturfibre, som gjennomgående viste minimal elektrostatisk aktivitet (<10-15 V/m). Studiene brukte konsistente metoder, inkludert gjentatte målinger over flere reproduksjonssykluser hos hunner eller spermieinnsamlingsintervaller hos hanner, for å etablere disse sammenhengene. Den nøyaktige mekanismen som gjør at elektrostatiske felt kan påvirke hormonsignalering eller reproduksjonsfysiologi, er imidlertid ikke beskrevet i resultatene, selv om sammenhengen med reduserte hormonnivåer og fertilitetsutfall ble konsekvent rapportert for hunder, mennesker og rotter.
Ytterligere observasjoner
Noen studier inkluderte fysiologiske tilleggsmålinger for å vurdere den bredere effekten av syntetiske materialer. I én studie ble det observert en økning i hudtemperaturen (1-2 °C) under polyesterklær sammenlignet med bomull, målt med infrarød termografi. Dette gjaldt både menn og kvinner, og ble forklart med syntetiske materialers lavere pusteevne. En annen studie undersøkte hudirritasjon og fant mildt erytem hos 15 % av personene som brukte polyester i lengre perioder, selv om det ikke ble rapportert om noen vesentlige dermatologiske problemer i kontrollgruppen.
I en separat studie ble effekten av syntetiske sengematerialer, som polyestertepper, på hunder i kenneler undersøkt. Resultatene viste en reduksjon på 20 % i antall drektigheter blant tisper som lå i polyestersenger sammenlignet med tisper som lå i bomulls- eller ullsenger. Progesteronnivåene var igjen lavere i polyestergruppen, med et gjennomsnitt på 12 ng/mL sammenlignet med 20 ng/mL i kontrollgruppen. Spermiekvaliteten hos hannhunder på syntetiske senger viste en 15 % reduksjon i motilitet, selv om forskjellene i antall spermier ikke var statistisk signifikante.
Konklusjon
Syntetiske materialer som polyester kan ha en negativ innvirkning på fruktbarheten hos ulike arter. Hos hannhunder, mennesker og hannrotter er eksponering for polyester forbundet med nedsatt sædkvalitet, inkludert lavere antall sædceller, lavere motilitet og flere abnormaliteter. Hos hunnkjønnene korrelerer syntetiske tekstiler med lavere progesteron-nivåer, anovulasjon og redusert befruktnings-rate. Det elektrostatiske feltet som polyester genererer, er en foreslått mekanisme som potensielt kan forstyrre hormon-signaleringen i reproduktivt vev. Disse effektene ser ut til å være reversible hos hanndyr, men kan ha mer varige effekter hos hunndyr, særlig hos rotter og hunder, der antallet mislykkede befruktninger var betydelig.
PubMed – Effekten av ulike typer tekstilmaterialer på spermatogenesen
PubMed – En eksperimentell studie av effekten av ulike typer tekstiler på befruktning
IMR Press – Påvirkning av ulike typer tekstiler på graviditet
PubMed: Effekten av ulike typer tekstiler på seksuell aktivitet.
PubMed: Effekten av ulike typer tekstiler på graviditet
PubMed: Effekten av ulike typer tekstiler på mannlig seksuell aktivitet
PubMed: En eksperimentell studie av effekten av ulike typer tekstiler på befruktning
