Fedme er hvert år årsak til mer enn fire millioner dødsfall og gjør millioner av mennesker uføre verden over. Fedme blir nå stadig vanligere også i utviklingsland, ettersom kroppsfettet øker i takt med den økonomiske utviklingen. Eksperter forklarer vanligvis fedme med mindre fysisk aktivitet og et endret kosthold i retning av et større kaloriinntak. En ny studie, «Energy expenditure and obesity across the economic spectrum», publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), undersøker hvilken rolle fysisk aktivitet spiller i den globale fedmeepidemien, og bruker data fra ulike befolkningsgrupper for å teste om redusert energiforbruk på grunn av stillesittende livsstil er den viktigste årsaken til de økende fedmeandelene.
Metodikk
Forskerne analyserte data fra over 4 200 voksne mennesker fra 34 lokalsamfunn over hele verden, med svært ulike livsstiler, fra tradisjonelle jeger- og sankersamfunn i Afrika til urbane innbyggere i velstående industriland. De brukte den presise «dobbeltmerket vann»-teknikken – en gullstandardmetode som involverer sporbare isotoper – for å måle det totale daglige energiforbruket og kroppssammensetningen. Disse dataene ble hentet fra Det internasjonale atomenergibyråets globale energiforbruksdatabase, noe som muliggjorde en omfattende tverrkulturell sammenligning.
Kostholdet er det eneste som betyr noe
I motsetning til hva mange tror, bruker mennesker i velstående, industrialiserte land faktisk mer energi per dag enn mennesker i tradisjonelle samfunn. En stillesittende kontorarbeider kan forbrenne nesten like mye energi i løpet av en dag som en fysisk aktiv person, på grunn av faktorer som høyere basalmetabolisme og aktiviteter som ikke innebærer trening (f.eks. å sitte stille eller krav i arbeidet).
Til tross for denne økte energiproduksjonen er fedmefrekvensen høyere i industrilandene fordi kaloriinntaket øker enda mer dramatisk, noe som fører til overflødig opphopning av kroppsfett.
I populasjoner med tilgjengelige kostholdsdata var inntak av ultrabearbeidede matvarer sterkt korrelert med høyere fettprosent , noe som understreker kostholdets store innflytelse på BMI og fettmasse.
Konklusjoner
Resultatet av studien utfordrer den vanlige oppfatningen om at økt fysisk aktivitet er en effektiv måte å bekjempe fedme på. Den konkluderer med at det er kostholdet, og ikke mangel på fysisk aktivitet, som er den dominerende faktoren i fedmeepidemien. Selv hvor mye man spiser, har mindre betydning enn hva man spiser, ettersom det er de ultraprosesserte matvarene som er den ultimate drivkraften bak fedmeepidemien.
Trening er fortsatt avgjørende for helsen, men det motvirker ikke effektivt kalorioverskuddet fra moderne kosthold. Forfatterne tar til orde for politiske tiltak med fokus på å regulere matmiljøet for å begrense tilgangen til kaloritett, ultraprosessert mat. Denne forskningen flytter fokus fra «beveg deg mer»-kampanjer til kostholdsreformer som nøkkelen til å bekjempe fedme.
