Skyldes den «skremmende» økningen i influensatilfeller over hele landet PCR-tester som påviser vaksine-RNA, ikke villvirus?
Mainstream-nyhetskanaler kringkaster at det er en «skremmende» økning i influensatilfeller, med Colorado, Louisiana og New York som opplever «den raskeste økningen i influensatilfeller».
JON FLEETWOOD 21. DESEMBER 2025
Økningen i antall tilfeller følger imidlertid influensavaksinasjonskampanjer i disse delstatene, noe som reiser spørsmål om vaksineeffektiviteten.
Men det reiser også spørsmål om hvorvidt vaksinasjonene i seg selv bidrar til det økende antallet tilfeller.
For eksempel lanserte New Orleans Health Department (NOHD) en influensavaksinasjonskampanje i begynnelsen av oktober.
NYC Health Department lanserte i oktober en kampanje for å oppfordre alle innbyggere fra 6 måneder og oppover til å ta influensavaksine.
Colorado Department of Public Health and Environment’s (CDPHE) nettside om influensa ble oppdatert samme måned for å fremme influensavaksinering.
Disse kampanjene er ment å øke opptaket av influensavaksine.
Nå er det en økning i influensatilfeller, som telles ved hjelp av positive PCR-testresultater.
En publikasjon i Journal of Medical Microbiology fra mars 2012 bekrefter imidlertid at det finnes rester av viralt RNA (genomisk RNA – som PCR-tester ser etter – fra influensavirusene som brukes i vaksineproduksjonen) i inaktiverte sesonginfluensavaksiner med splittvirus.
En av de mest populære injiserbare influensavaksinene i USA, den formaldehydholdige «Fluzone High-Dose«, er en inaktivert vaksine med delt virus.
Studien fra 2012 testet direkte to trivalente inaktiverte vaksiner fra 2010 (eggbaserte, av samme type som Fluzone) og påviste høye mengder influensa A- og B-virus-RNA ved hjelp av sanntids RT-PCR på selve vaksinevæsken.
Dette RNA-et var stabilt og kunne påvises i minst 66 dager etter at flaskene ble åpnet.
Sekvensering bekreftet at den inneholdt genetiske komponenter som matchet vaksinestammene.
Studiens sammendrag lyder som følger:
Falsk positive PCR-resultater oppstår vanligvis som følge av kontaminering fra prøve til prøve eller fra amplikon til prøve i laboratoriet. Her beskrives bevis på kontaminering ved prøvetakingstidspunktet i forbindelse med administrering av influensavaksine på samme sted som influensaprøven ble tatt. Det ble samlet inn kliniske bevis, indisier og laboratoriebevis for hvert av fem tilfeller av influensalignende sykdom (ILI) med uvanlige mønstre av PCR-reaktivitet for sesonginfluensavirus H1N1, H3N2, H1N1 (2009) og influensa B-virus. To trivalente influensavaksiner fra 2010 og miljøpinner fra et influensavaksinasjonsrom på et sykehus ble også testet for influensa-RNA. Det ble utført sekvensering av influensa A-matrix (M)-genamplikoner fra de fem tilfellene og vaksinene. Fire prøver fra allmennleger i 2009 var PCR-positive for sesonginfluensa H1N1, H3N2 og influensa B. Én fastlegeprøve fra 2010 var H1N1 (2009), H3N2 og influensa B-positiv. PCR av trivalente vaksiner fra 2010 viste høye mengder påvisbart influensa A- og B-RNA. Sekvensering av de fem prøvene og vaksinene viste størst homologi med M-gensekvensen til influensa A/Puerto Rico/8/1934 H1N1-viruset (som brukes i generering av influensavaksinestammer). Miljøpinner hadde påvisbart influensa A- og B-RNA. RNA-deteksjonsstudier viste at vaksine-RNA fortsatt kunne påvises i minst 66 dager. Administrering av influensavaksiner og klinisk prøvetaking i samme rom resulterte i kontaminering med vaksinestammer i overvåkingspinner som ble samlet inn fra pasienter med ILI. Vaksinekontaminering bør derfor vurderes, særlig når flere influensavirus-RNA PCR-positive signaler (f.eks. H1N1, H3N2 og influensa B) påvises i samme prøve.
Menneskekroppens egne ekstracellulære vesikler (EV-er) (inkludert eksosomer) transporterer og overfører naturlig ulike RNA-er ( her, her, her, her, her) gjennom kroppsvæsker som blod, spytt, urin, neseslim og cerebrospinalvæske.
Det er nettopp disse stoffene PCR-tester brukes på.
En annen populær influensavaksine er FluMist, som ifølge FDAs pakningsvedlegg bruker et levende virus som kan skilles ut fra kroppsvæsker i minst 28 dager etter vaksinering, og som kan påvises med PCR-tester.
Til sammen reiser disse dataene logiske spørsmål:
- Påviser PCR-tester RNA fra vaksinevirus, ikke RNA fra ville virus?
- Kan den landsomfattende økningen av influensapositive PCR-tester, i det minste delvis, tilskrives påvisning av vaksinemateriale?
- Hvorfor har ikke CDC eller vaksineprodusentene testet dette direkte?
