I en knusende senatshøring ledet av senator Johnson ble fasaden av vaksinenes ufeilbarlighet fjernet, og avslørte et landskap av myndighetssvikt, medvirkning fra media og politisk feighet. Advokat Aaron Siri, en nådeløs kritiker av vaksineortodoksien, presenterte en knusende anklage mot systemet som lenge har prioritert farmasøytisk profitt fremfor offentlig sikkerhet. Høringen, som var en sjelden plattform for sannheten i et hav av sensur, avslørte den ubestridelige virkeligheten: Vaksiner, som har blitt fremstilt som «trygge og effektive», har ikke vært noen av delene, og det har myndighetene, mediene og politikerne som har fått i oppgave å beskytte befolkningen, visst i årevis.
Siris vitnesbyrd var en bombe. Han fortalte om hvordan Institute of Medicine (IOM) i 2013 fikk i oppdrag av HHS å gå gjennom hele den eksisterende vitenskapelige litteraturen for å vurdere sikkerheten ved CDCs vaksineprogram som helhet. IOMs konklusjon var «Det er ikke gjennomført studier som er utformet for å studere langtidseffektene av det akkumulerte antallet vaksiner eller andre aspekter ved vaksinasjonsprogrammet«, og at «det er ingen bevis for at programmet ikke er trygt». Disse uttalelsene fremhever et kritisk hull i forskningen på vaksinesikkerhet, og understreker at det ikke har blitt gjennomført noen omfattende studie av langtidseffektene av det kumulative vaksineprogrammet på helse-utfall. Ingen studier av vaksinerte barn sammenlignet med uvaksinerte barn. Dette fraværet av data undergraver fullstendig alle påstandene om at vaksiner er helt trygge og svært effektive, spesielt når man ser på de bredere helse-konsekvensene for vaksinerte individer over tid. Det ble ikke gjort noen studier om det.
Men det ble gjort en studie. Siri avslørte at det faktisk ble gjennomført en grundig studie av Henry Ford Health, utført av vaksinevennlige forskere med mål om å bevise at vaksineprogrammet var trygt for å «lukke munnen på vaksinemotstanderne». Resultatene av denne forskningen burde ha rystet grunnlaget for folkehelsepolitikken, men ble i stedet begravd. Denne studien, som var basert på faktiske medisinske journaler og omfattet 18 468 barn fra 2000 til 2016, sammenlignet barn som ikke hadde fått noen vaksiner med barn som hadde fått én eller flere vaksiner. Studien viste at 17 % av de uvaksinerte barna hadde kroniske helseproblemer ved 10 års alder, mens 57 % av de vaksinerte barna hadde minst ett kronisk helseproblem. Siri: «Forskerne fant at vaksinerte barn hadde 4,29 ganger så høy forekomst av astma, 3,03 ganger så høy forekomst av atopisk sykdom, 5,96 ganger så høy forekomst av autoimmun sykdom og 5,53 ganger så høy forekomst av nevroutviklingsforstyrrelser, som inkluderte 3,28 ganger så høy forekomst av utviklingsforsinkelse og 4,47 ganger så høy forekomst av taleforstyrrelser.» Alt sammen statistisk signifikant. Det var også sykdommer som bare ble funnet i den vaksinerte gruppen, som diabetes, hjernedysfunksjon, atferdsforstyrrelser, tics; og Siri bruker et eksempel på 260 tilfeller av ADHD i den vaksinerte gruppen, mens det ikke ble funnet noen blant de ikke-vaksinerte barna.
Forskjellen er svimlende, og et tydelig signal om at selve intervensjonene som er ment å beskytte, i stedet har påført skade i stor skala. Likevel nektet forskerne, inkludert Dr. Marcus Zervos, å publisere disse funnene, og innrømmet at de ikke ønsket å «gjøre leger ukomfortable» eller risikere jobbene sine.
Dette er ikke vitenskap; det er feighet, en bevisst undertrykkelse av sannheten som svikter allmennhetens tillit. Svikten hos reguleringsorganer som CDC og FDA er ikke et uhell, men et mønster. Siri fremhevet at de nektet å legge frem studier som underbygger deres påstand om at vaksiner gitt i den første levemåneden ikke forårsaker autisme, en påstand som har blitt gjentatt i flere tiår uten at den er blitt underbygget. Studiene de til slutt la frem, etter juridisk press, hadde ingenting å gjøre med MMR-vaksinen, selve vaksinen som står i sentrum for autisme-kontroversen. Dette er ikke tilsyn; det er tilsløring.
Tilsynsmyndighetene har i årevis visst at dataene ikke støtter deres narrativ, men likevel har de fortsatt å fremme vaksiner som et universalmiddel, og ignorert den enorme mengden vitneutsagn fra foreldre og uavhengige forskere som har dokumentert vaksine-induserte skader.
Media, som en gang var en vaktbikkje, har blitt en skjødehund, medskyldig i denne dekkoperasjonen. Siri påpekte de vitrioliske angrepene på dem som stiller spørsmål ved vaksinesikkerheten, der uvaksinerte personer blir kastet ut av skoler og jobber, og deres stemmer blir brakt til taushet under dekke av «folkehelse». Dette er ikke journalistikk, det er propaganda, en samordnet innsats for å skamme ut og marginalisere alle som våger å utfordre narrativet. Medias unnlatelse av å rapportere om studier som den fra Henry Ford Health, eller de utallige uavhengige studiene som viser at det ofte går dårligere med vaksinerte enn med uvaksinerte, er et svik mot deres plikt til å informere offentligheten.
Politisk sett er landskapet like nedslående. Senatorene har nektet å forholde seg til bevisene, og har prioritert politisk opportunisme fremfor offentlig sikkerhet. Selve høringen var et sjeldent unntak, et øyeblikk der sannheten kunne bli sagt, men den står i sterk kontrast til den generelle politiske tausheten.
Det faktum at vaksiner er det eneste forbrukerproduktet der produsentene ikke kan saksøkes for skader, taler sitt tydelige språk. Denne ansvarsfriheten, som ble innvilget for over 30 år siden, er ikke et tegn på sikkerhet, men på desperasjon, en erkjennelse av at risikoen er for stor til at den kan bæres juridisk. Som Siri så treffende uttrykte det, er en vaksine «et produkt som forårsaker så mye skade at det må ha ansvarsimmunitet for de skadene det forårsaker». Det politiske etablissementets nektelse av å ta inn over seg denne realiteten er en forsømmelse av plikt.
Rettsavgjørelser har ytterligere understreket at systemet har sviktet. Høyesteretts avgjørelse i Bruesewitz v. Wyeth LLC i 2011 anerkjente at vaksiner er «uunngåelig usikre», en fordømmende innrømmelse som reguleringsorganene har ignorert. Denne juridiske erkjennelsen, kombinert med de stadig flere bevisene på ineffektivitet – vaksinerte personer blir mye sykere enn uvaksinerte – burde ha ført til en revurdering av vaksine-politikken. I stedet har myndighetene vært unnvikende, skjult data, nektet å innrømme sannheten og latt farmasøytiske fordeler gå foran offentlig sikkerhet.
Høringen satte også søkelyset på myten om at vaksiner er nødvendige for personer med nedsatt immunforsvar. Siri avkreftet påstanden om at disse personene ikke kan vaksineres, og påpekte at legene ofte krever at de skal vaksineres likevel, til tross for risikoen. Dette er ikke vitenskap; det er tvang, en taktikk for å opprettholde illusjonen om at vaksiner er uunnværlige. Realiteten, som uavhengig forskning har vist gang på gang, er at de uvaksinerte ofte er friskere, mye friskere til og med, og sjelden viser noen form for autoimmune problemer, et faktum som myndighetene og media har jobbet utrettelig for å undertrykke.
Det er en skandale av episke proporsjoner at myndighetene, mediene og politikerne ikke har tatt inn over seg disse faktaene. De har i årevis visst at vaksinedogmet om at vaksiner er «trygge og effektive» er en løgn, men likevel har de fortsatt å pushe det, og prioritert farmasøytisk profitt fremfor befolkningens velvære. Bevisene er klare, vitnene er mange, og tiden for fornektelse er over. Vaksinedogmet har kollapset.
