Ifølge forfatterne av en ny studie er de foreslåtte teknologiske tiltakene for å stanse issmeltingen urealistiske, uoverkommelig dyre og potensielt miljøskadelige.
Opprinnelig publisert: Transition News, 11. september 2025
Førtiseks polarforskere har nettopp avsagt en nedslående dom over de ambisiøse planene som lover å redde jordens smeltende is gjennom massive teknologiske inngrep. De konkluderer med at disse planene ikke er gjennomførbare, at de er uoverkommelig kostbare, og at de kan medføre nye og alvorlige miljørisikoer.
Analysen, som ble publisert i Frontiers in Science og rapportert av Study Finds, undersøkte fem store forslag som har skapt overskrifter som potensielle løsninger på det raske istapet i Arktis og Antarktis. Forslagene spenner fra å sprøyte partikler ut i atmosfæren med fly for å blokkere sollyset, til å bygge undervannsbarrierer som kan beskytte isbreene mot varmt havvann.
Etter å ha vurdert vitenskapelig gjennomførbarhet, miljørisiko og styringsutfordringer, konkluderte det internasjonale forskerteamet med at ingen av disse konseptene bør vurderes seriøst i de kommende tiårene. Forfatterne oppsummerer: «Vi mener at de foreslåtte konseptene vil være miljøskadelige. For oss er det klart at de evaluerte tilnærmingene ikke er gjennomførbare.» Martin Siegert fra University of Exeter, som har ledet studien sammen med eksperter fra seks kontinenter, mener at slike forslag gir falske forhåpninger og potensielt forsinker reelle klimaløsninger.
Selv det mest teknisk gjennomførbare alternativet, stratosfærisk aerosolinjeksjon, ble av forskerne vurdert til å være fullstendig ineffektivt. Ideen går ut på at fly slipper partikler ut i den øvre atmosfæren for å reflektere sollyset tilbake til verdensrommet, noe som etterligner den midlertidige nedkjølingseffekten man ser etter vulkanutbrudd. Studien viste imidlertid at dette ikke ville ha noen effekt under polarvintre, når det ikke er noe sollys å blokkere. Forskerne anslår at en slik tilnærming vil kreve 60 000 flyvninger årlig, med driftskostnader i milliardklassen.
Mer dramatiske planer scoret enda dårligere. Et forslag gikk ut på å bygge undersjøiske «gardiner» for å hindre varme havstrømmer i å nå isbreene i Antarktis. Ifølge forfatternes estimater kan slike barrierer koste så mye som 80 milliarder dollar for en 80 kilometer lang strekning over en tiårsperiode. Arbeidet vil foregå i noen av de mest utilgjengelige farvannene på jorden. Forskning viser at 56 prosent av ekspedisjonene til disse områdene i det minste delvis ble forstyrret av havis eller hadde store problemer med å komme inn eller ut, mens 22 prosent ikke nådde området i det hele tatt.
Flere av konseptene gikk også ut på å introdusere materialer i sårbare polare økosystemer. En av planene gikk for eksempel ut på å spre glassperler over den arktiske havisen for å øke dens refleksjonsevne. Studien siterer forskning som tyder på at det ville være behov for «rundt 360 megatonn glassperler» årlig. Arctic Ice Project, som hadde som mål å teste denne teknologien, ble nylig stanset etter at økotoksikologiske tester avslørte potensielle risikoer for det arktiske næringsnettet.
Forfatterne understreker at alle forslagene er forbundet med stor økologisk usikkerhet. Antarktis styres av et internasjonalt traktatsystem som krever konsensus mellom flere titalls nasjoner. Ethvert storstilt inngrep vil måtte godkjennes av dette systemet, som aldri har godkjent prosjekter av det foreslåtte omfanget. På den siste Antarktistraktatkonferansen, som også siteres i studien, anbefalte nasjonene «forsiktighet med geoengineering-aktiviteter og å avstå fra å bruke geoengineering-metoder i Antarktis på nåværende tidspunkt, ettersom miljøkonsekvensene fortsatt er ukjente».
Arktis står overfor andre utfordringer. Mesteparten av regionen faller inn under nasjonal jurisdiksjon til de åtte arktiske kyststatene, inkludert Russland, der dagens geopolitiske spenninger gjør det usannsynlig med koordinerte tiltak. Urfolkssamfunn, hvis tradisjonelle levemåter i stor grad er avhengige av de polare økosystemene, har allerede uttrykt sterk motstand mot slike inngrep.
Når det gjelder de økonomiske kostnadene, oppsummerte Study Finds: «De økonomiske beregningene alene er svimlende. I tillegg til startkostnadene på hundrevis av milliarder dollar, vil de fleste forslagene kreve kontinuerlig drift og vedlikehold i flere tiår eller til og med århundrer.» Hvis slike programmer noen gang skulle bli stoppet, advarer forfatterne mot et «avslutningssjokk», beskrevet som den raske og alvorlige oppvarmingen som kan oppstå hvis en fremtidig storstilt utplassering av solar geoengineering plutselig blir stoppet mens utslippene av drivhusgasser fortsetter.
Forskerteamet identifiserer også et foruroligende mønster: Selskaper som driver med fossilt brensel, finansierer forskning på geoengineering samtidig som de utvider olje- og gassproduksjonen. Artikkelen trekker en parallell til hvordan «tobakksselskaper en gang promoterte filtersigaretter som en måte å redusere kreftrisikoen på, uten å ta tak i selve tobakksforbruket».
I stedet tar forfatterne til orde for «rask avkarbonisering» for å oppnå netto nullutslipp. Ifølge klimascenariomodellene de siterer, gir dagens politiske tiltak allerede omtrent én av fem sjanser til å begrense oppvarmingen til 1,5 °C hvis de gjennomføres fullt ut. Strengere tiltak vil øke sannsynligheten til omtrent fire av fem for å holde oppvarmingen under 2 °C. Forskerne oppfordrer også til å utvide beskyttede områder i polar-regionene.
Kilder:
Frontiers in Science: Sikring av polarområdene mot farlig geoengineering: en kritisk vurdering av foreslåtte konsepter og fremtidsutsikter – 9. september 2025
Studie funn: Forskere advarer: Polare geoengineering-fikser kan slå katastrofalt tilbake – 9. september 2025
